Vi blir stadig flere mennesker på jorda og levestandarden går opp. Det øker behovet for energi og produkter. Samtidig må klimagassutslippene ned. Uttak av olje, kull og gass som har ligget urørt i millioner av år har ført til et høyt utslipp av CO₂ til atmosfæren, og den globale temperaturen øker.

‐  Det er en enorm etterspørsel etter fornybare ressurser som kan erstatte de fossile. Skogen er i aller høyeste grad fornybar. Vi sørger for at det kommer opp nye trær etter at vi hogger, sier Lahnstein.

Tre kan erstatte deler av oljen

FNs klimapanel har gjort flere beregninger av hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til to grader,

det såkalte togradersmålet. I scenariene forutsettes det at det hogges og plantes langt flere trær. Trevirket må så brukes til å erstatte deler av de fossile ressursene.

‐  Produkter som er laget av trevirke binder karbon helt til produktet brytes ned eller brennes. Derfor har det aller størst klimanytte å bruke trevirket i produkter som både har lang levetid og som erstatter produkter med høye utslipp. Bruk av tre i bygg isteden for stål og betong er et eksempel, sier Lahnstein.

Det er imidlertid deler av tømmerstokken vi ikke får brukt til byggematerialer. Sagflis, mindreverdig virke og hogstavfall kan bli til biodrivstoff, dyrefôr, tekstiler, plast og andre produkter.

DRIVSTOFF FRA SKOGEN: Det skal bygges et demoanlegg for avansert biodrivstoff her på Tofte i Hurum. Anlegget skal etter planen være ferdig i løpet av 2019. Foto: Statkraft

Flere trær nå enn for 100 år siden

FNs klimapanel baserer seg på skogplanting på et areal større enn hele kontinentet Oceania i scenarier der vi når togradersmålet. Skogproduksjonen kan økes ved å plante skog på nye arealer og ved at skogen vi allerede hogger i drives bedre. Ved å bygge opp en større skogressurs vil også karbonbindingen i skogen øke. Skogplanting er et svært viktig karbonnegativt tiltak.

I Norge har myndighetene og skogeierne samarbeidet i mer enn hundre år for å sikre at det plantes mer trær og at skogen drives på ansvarlig måte.

Staten har, gjennom Landsskogtakseringen, systematisk målt tilstanden i den norske skogen fra 1919. Den viser at skogvolumet i Norge har tredoblet seg siden da. Skogforskere antar også dagens volum ville vært på samme nivå hvis skogen sto uberørt i alle disse årene. Gjennom et forsterket samarbeid er det mulig å bygge opp skogressursen og karbonlageret ytterligere, samtidig som vi kan hogge mer av dette fornybare råstoffet.

‐  Det er derfor gledelig at den nye regjeringserklæringen slår fast at det skal tilrettelegges for økt hogst i Norge, sier Erik Lahnstein.

Skogen som karbonlager

Enkelte hevder det er bedre for klimaet å verne skogen fordi de ser på skogen som «et sikkert karbonlager». Slik er det imidlertid ikke. Miljødirektoratet konkluderer også med at det er bedre klimatiltak og å bruke skogen enn å verne den.

‐  Når trærne blir eldre, blir de som oss, svakere, sier Lahnstein.

De får mindre motstandskraft mot sopp og insektskader. Råtesopper og insekter spiser røtter, bark og ved, og gjør trærne utsatt for at vinden river dem overende. Med flere døde trær øker tilgangen på brennbart materiale og sannsynligheten for at et lynnedslag starter en skogbrann.

Brann, insektskader og vind vil, i et barskog-økosystem uten menneskelig påvirkning, føre til at store deler av skogen med ujevne mellomrom blir en utslippskilde, – og det uten at vi først får brukt skogen til å erstatte fossile produkter. I delstaten British Columbia i Canada har lite aktiv skjøtsel gitt mye gammel barskog. Dette har, i kombinasjon med blant annet klimaendringer, gitt gode forhold for barkbiller. Til nå har barkbilleutbruddet drept skog på et areal som tilsvarer halvannen ganger skogarealet i Norge.

Vi kan hogge mer skog

GRANPLANTE: Vi jobber for at det skal komme opp nye trær etter hogst. Foto: Anders Hals

Vi kan høste mer av skogressursen i Norge. I dag er tilveksten i de norske skogene dobbelt så stor som uttaket. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) mener vi innenfor økonomiske og miljømessige forsvarlige rammer kan øke uttaket av tømmer med 15-20 prosent til 15 millioner m³ årlig. I tillegg kan vi ta ut skogsavfall i form av grener og topper som i dag blir liggende igjen i skogen etter hogst.

‐  Forutsetningen er selvfølgelig at vi driver et bærekraftig skogbruk der vi ivaretar leveområdene for de mer enn 26 000 forskjellige artene vi har i skogen, sier Lahnstein.

I Norge er praktisk talt hele skogbruket miljøsertifisert. En sentral del av miljøsertifiseringen innebærer at man tar vare på viktige leveområder for sjeldne arter. Før en skogeier kan hogge skal det være gjennomført kartlegging av miljøverdier og viktige leveområder skal settes av i såkalte nøkkelbiotoper. Norske skogeiere har satt av 70 000 nøkkelbiotoper.

Norske skogeiere bidrar også til at større skogområder sikres permanent. Dette gjøres gjennom ordningen med frivillig vern. Da kommer skogeierne selv med forslag til verneområder og får kompensasjon av staten for den skogen som vernes.

Utnyttelsen av skogressursene må avveies mot andre hensyn. For eksempel hensynet til artene som lever der og menneskene som bruker skogen til rekreasjon.

‐  Skogressursen kan ikke alene løse klimautfordringene. Men vi kan slå fast at det i praksis ikke vil være mulig å nå globale og nasjonale klimamål uten å hogge mer, plante mer og bruke skogen til å erstatte olje, kull og gass, sier Lahnstein.