Skogselskapet i Hedmark har virkelig fått fart på JOB:U-prosjektet. I år søkte nær 250 ungdommer i alderen 15-25 år sommerjobb med ungskogpleie og 73 ungdommer ble plukket ut og ansatt i arbeidslag ute i kommunene.

Åmot kommune har vært med på prosjektet siden 2019. I alt 25 ungdommer har gjennomført tre ukers sommerjobb inkludert alt som normalt hører med til en dønn vanlig jobb. Flere har brukt dette som referanse senere.

Jesper Engel er enhetsleder for landbruk og skogbrukssjef i Åmot kommune. Bortsett fra innsatsen hans, så skal kommunen «gå i null» på JOB:U-prosjektet. Det gir oppdraget en høyst reell ramme.

Kommunens ansvar

Engel er klar på at han vil råde kollegaer i andre kommuner til å delta på JOB:U-prosjektet.

– Det er verd det, selv om jeg innrømmer at jeg har talt på knappene om jeg har tid, men Skogselskapet gjør en flott tilretteleggingsjobb, så det er bare å hoppe i det, for kommunene har virkelig et ansvar for å legge til rette for reelle sommerjobber, og dette er et gjennomførbart opplegg som også viser frem alle sider av det viktige skogbruket, sier Engel.

Han utlyser sommerjobbene og jobb som arbeidsledere. Arbeidslederne byttes også hvert år og oftest er det unge mennesker som er i en skogutdannelse.

– Disse får virkelig en god trening i å ha en lederjobb med ansvar, sier Engel og nikker mot en smilende Ole Stafsberg som er våt utenfra av regnet og innenfra av svette.

Han er 20 år og leder de fire ungdommene som i år jobber så raskt at Jesper Engel må ut å skaffe nye private oppdrag. Ole utdanner seg i skog på Evenstad og har gått skogbruk på Sønsterud.

Greit for skogeierne

Skogeierne får tilbud om at ungdommene rydder i skogen.

– Alt har en begynnelse, så vi forventer ikke full fart, men presis utvelgelse av fremtidstrærne, og arbeidslederen følger med, så det går bra. De lærer å se opp, for det er i krona at feilene ofte synes. Han nevner gankvist, krok og tidligere elgbeiteskader. Ei riktig utført ungskogpleie gir også skogeier en større valgfrihet i ulike hogstformer inn i framtiden.

Kommunen utbetaler lønn, men regner ut økonomien i ettertid.

Skogeieren betaler samme dekarpris som gjennomsnittlige proffoppdrag har kostet i området. Dette dekkes med skogfond med skattefordel. I tillegg er tiltaket tilskuddsberettiget. Har ungdommene brukt lengre tid, dekkes dette inn ved offentlige NMSK-tilskudd.

Realtime jobbtrening

Ved at søkeprosessen er komplett inkludert jobbintervju og arbeidsavtaleskriving, får ungdommene lære hvordan dette foregår. Også her starter sommerjobben med ryddesagkurs på Sønsterud før de slipper ut i skogen som en gruppe med ansvarlig arbeidsleder. Alle sikkerhetstiltak er selvsagt ivaretatt, og ingen har gitt opp underveis. I tillegg får de en dag (eller to halve) hvor de er med en hogstmaskin- og lastbærerfører og eventuelt å se på stokkenes vei gjennom et stort sagbruk.

– Vi tror på flere verdier. Både at kommunen får vist at det er ok å jobbe der, at skognæringen får vist at skogen er mangfoldig og viktig og at den enkelte ungdom ser at det er fullt mulig å skaffe seg «realtime» jobb i fremtiden, sier Engel.

Mye vann

Ungdommene innrømmer at det er lett å sovne om kvelden, og at det går med mye vann.

– Jeg drikker fort tre liter i løpet av en arbeidsdag ute i skogen, sier Aleksander Westgård og smiler. Det er trolig mer enn det ryddesaga setter til livs av drivstoff.

– Jeg sendte melding på Messenger om at de som ville kunne ta fri i dag som det øsregner, sier Engel.

Tre av ungdommene valgte likevel å fortsette dagen. Om det var timelønna eller samholdet som avgjorde, vet ikke vi, men en ting er sikkert: sommerjobb i skogen er mye mer enn kroner i kassa. Det er trolig den sommerjobben du kommer til å huske livet ut.

– Vi hadde en ungdom her som brukte meg som referanse da vedkommende ble skogbrukssjef i en Innlandskommune, og mange fører opp JOB:U-jobben på CVen sin, sier Jesper Engel.