– I løpet av den siste uka har skogeiersamvirket brukt mye tid og ressurser på å bistå med gjenåpning av kritisk infrastruktur som veier og kabelføringer. Samtidig som vi har prøvd å danne oss et bilde av skadesituasjonen. Jeg er virkelig imponert over innsatsen og viljen både fra enkeltskogeierne og samvirkene for å rydde opp etter stormen, sier styreleder i Norges Skogeierforbund, Heidi Hemstad.

Fredag 19. november førte sterk vind til vindfelling av store mengder trær i det som ser ut til å være et belte i indre strøk, fra nordre deler av Telemark i sør til Lillehammer/Øyer i nord.

– Situasjonen er fremdeles uoversiktlig, men vi har hentet inn anslag over skadeomfang fra de berørte kommunene. Så langt estimerer vi at et sted mellom en til to millioner kubikkmeter tømmer kan ha blitt vindfelt under hendelsen, sier Hemstad.

Behov for virkemidler

Av skogeiersamvirkene er det skogeierne som er medlemmer i Viken Skog som ser ut til å være hardest rammet. Skadefeltene ser ut til å være relativt konsentrert.

– For enkelte kommuner tilsvarer skadeomfanget trolig flere års normal hogst. For enkeltskogeiere er store deler av tømmervolumet på eiendommen vindfelt. Jeg har stor medfølelse med dem som er fortvilet over at så mye ungskog har gått, sier styrelederen.

Anslagene er gitt på bakgrunn av en kombinasjon av fly- og helekopterbefaring med bildetolking, samt visuell befaring i felt. Anslagene er på nåværende tidspunkt beheftet med stor usikkerhet.

– Hvor effektivt opprydningsarbeidet kan gjennomføres, er etter Skogeierforbundets vurdering avhengig av tilgang på økonomiske virkemidler for å få tatt ut skog med lav eller negativ netto tømmerverdi. Dette på grunn av økte driftskostnader og mye små dimensjoner på tømmeret, sier hun.

Bør kunne bruke skogfond

Forskrift om skogfond gir i §11 adgang til å bruke skogfond til skadeforebyggende tiltak. Etter stormen Dagmar i 2012 og Hilde og Ivar i 2014 ble skogfondsmidler brukt på denne måten. Det ble åpnet for delvis dekning av merutgifter til hogst for å redusere faren for masseoppformering av granbarkbille.

– Vi ber myndighetene gjeninnføre denne ordningen og åpne for at man kan disponere egne midler som står på skogfondkontoen til opprydningsarbeidet, sier Hemstad.

Behov for ekstra tilskudd

For en del av de berørte eiendommer er en stor andel av skogen rammet. For disse vurderes det at innestående skogfondsmidler ikke er i nærheten av å kunne dekke behovet for midler til opprydding.

– Skogeiersamvirket ber derfor om at det bevilges friske midler til uttak av tømmer i skadeområder med lav eller negativ netto tømmerverdi. Vi ønsker å diskutere med Landbruks- og matdepartementet hvordan disse midlene skal brukes, avslutter hun.