Grantrærne på tørre steder sliter fortsatt etter fjorårets lange og tørre sommer. Seniorforsker bioteknologi og plantehelse på NIBIO, Bjørn Økland er leder for barkbilleovervåkingen, som i fjor feiret 40 år. Dette er den mest omfattende overvåkingen av stor granbarkbille (Ips typographus) i verden. Økland sier at mange forhold spiller inn på hvilke billeskader vi kan få på granskogen.

Tørke

Den lange, varme og tørre sommeren i fjor førte til at den store granbarkbillen gjorde betydelig skade i hogstklasse 3 og 4, altså på gran som er 30-40 år gammel, på tørkeutsatte steder. Særlig langs Vestfoldkysten ble skadene betydelige.

‐ Grunnvannsspeilet er rekordlavt. Selv om det har regnet mye mer i år, tar det tid å fylle opp igjen. Grantrærne kan fortsatt være stresset av tørke på utsatte steder, men noen trær kan også ha langvarige tørkeskader fra fjoråret, sier Økland.

Han reiser spørsmålet om hvorvidt man bør unngå å plante gran på spesielt tørkeutsatte steder i fremtiden.

‐ Slike bestander kan bli startpunkter for fremtidige utbrudd som også rammer gran på bedre mark i området rundt. Dessuten kan vi kanskje ikke vente å få opp granvirke av god kvalitet på slike steder, siden tørkstressede grantrær er mye mindre motstandsdyktig mot angrep av ulike arter av barkbiller, poengterer han.

Billene samarbeider

På en befaring i Re kommune i Vestfold nylig, ble det vist frem eksempler på billedrepte grantrær hvor også andre barkbillearter var involvert.

På en av granene hadde den lille granbarkbillen (Pityogenes chalcographus) klart å drepe toppen, mens nedre del av stammen hadde et «mislykket» angrep av stor granbarkbille. En annen død gran hadde angrep av tre arter, den lille granbarkbillen i toppen, dobbeltannet barkbille (Ips duplicatus) på midten og stor granbarkbille i nedre del av stammen.

– Fortsatt er nok stor granbarkbille den viktigste aktøren, men, sterkt stressede trær gjør at flere arter slipper til, og det er også kjent at flere arter kan «samarbeide» om å ta knekken på svekkede trær. Vår forskning med modeller viser at artene har en felles gevinst av et slikt «samarbeid». Dette bekreftes av at forskere på kontinentet nå observerer at tørkestresset gran utsettes for angrep av arter som ikke er ventet. Det er behov for mer kunnskap om hvordan disse artene samvirker i et varmere norsk klima, sier Økland.

Som skogeier må du sjekke grantoppene for å se om den lille granbarkbillen også har gjort skade.

To generasjoner

I varmere deler av Europa gjennomfører stor granbarkbille to eller flere generasjoner i løpet av samme sesong.

– Når sesongene blir så lange og varme som i fjor, skjer det i Norge også, forteller Økland. – Den andre generasjonen, som gjerne angriper på ettersommeren, kan gjøre større skade fordi grantrærne da sliter med mer tørke enn på forsommeren, når de overvintrede granbarkbillene angriper. I noen tilfeller kan andre generasjon bli avbrutt av «dårligere billevær», og vi vet ikke hvilken effekt dette har på størrelsen av den totale populasjonen. Og selv om den andre generasjonen lykkes i å gjennomføre, så vet vi ikke om neste års biller klekker til såpass ulik tid at de ikke klarer å samle seg om et felles angrep. Faktorene som spiller inn er mange og kompliserte, slår Økland fast.

Klimaendring

Et endret klima kan gi både høyere temperaturer og mer nedbør.

– Det er ikke så lett å forutse hvordan dette vil slå ut for tørkeperioder. I noen områder vil vi dessuten kunne få mer snøbrekk. Økt vind kan gi mer vindfellinger i flatekanter, og tidvis stormer med store mengder av vindfall. Alt dette gir yngleplasser granbarkbiller, sier Økland.

Bjørn Økland råder skogeierne til å følge godt med i skogen. Billefaren kan komme snikende, så inspeksjonsturer i skogen blir avgjørende. Angrepet virke bør ut før den nye generasjonen med biller kryper ut, slår forskeren fast.