Østmarka er et svært populært turområde og prosessen rundt etableringen av en ny nasjonalpark har pågått lenge og har engasjert mange. Det er også et område med mye høyproduktiv skog hvor det har blitt drevet intensivt skogbruk tidligere.  

Selv om Østmarka inneholder delområder med høye vernekvaliteter, har sentrale deler av arealet blitt vurdert til å ha begrenset verneverdi i dag. I den naturfaglige evalueringen som ligger til grunn for vernevedtaket, står det likevel at dette arealet er interessant for vern fordi det binder de ulike delområdene sammen og har restaureringspotensial for biologisk mangfold.  

–  Vern gjennom etableringen av Østmarka nasjonalpark er et bidrag til å ivareta artsmangfoldet over tid. Staten åpner med dette opp for å verne områder med restaureringspotensial, og vi forutsetter at dette framover også vil gjelde frivillig verneprosesser i privateid skog. Vi oppfatter at staten her stiller lavere krav til verneverdi enn hva de gjør ellers i skogvernet. De siste årene har det blitt takket nei til en rekke områder tilbudt til frivillig vern som har betydelig høyere verneverdi enn det Østmarka har, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge. 

Vil kreve store erstatningsutbetalinger 

Nasjonalparken er vernet etter naturmangfoldloven og dekker 54 kvadratkilometer. I tillegg er det vernet et friluftslivsområde etter markaloven på 17 kvadratkilometer. 

Områdene eies av Oslo og Nordre Follo kommuner. Begge kommunene har varslet at de vil fremme krav om erstatning for vernet, som blant annet medfører at det ikke lenger tillates skogbruk i området. Da prosessen kjøres som myndighetsstyrt vern, starter erstatningsforhandlingene først etter at området er vedtatt vernet. Dermed er det fortsatt uklart hvor stort det endelige erstatningsbeløpet blir. Foreløpige estimater viser at det trolig vil bli i størrelsesorden 200-250 millioner kroner.   

Til sammenligning foreslo regjeringen å bevilge totalt 351,4 millioner kroner til skogvern i 2024. Denne potten skal imidlertid også dekke erstatningsutbetalinger til frivillig skogvern på privat grunn og utbetalinger til tidligere vedtatt vern på Statskogs grunn.  

Frykter konsekvenser for det frivillige skogvernet 

Høy interesse for frivillig skogvern over tid har ført til at en rekke private skogeiere allerede har stått mange år i kø for å få vernet sine områder.  

– Det er svært uheldig dersom Østmarka skal forsinke de frivillige verneprosessene ytterligere. Det siste året har staten takket nei til en rekke skogeiere som har tilbudt verdifulle skogsområder til vern med begrunnelse i manglende budsjett, sier Skorge. 

Skorge mener derfor det er avgjørende at det bevilges egne midler for å dekke utbetalingene til vern av Østmarka. 

– Med dagens vedtak, er det uforståelig at regjeringen har foreslått å kutte i bevilgningene til skogvern i neste års budsjett. Vi mener at det foreslåtte kuttet på 188 millioner kroner må reverseres, og at det må bevilges ekstra midler til å dekke erstatningsutbetalingene i Østmarka, sier han.