Norske dyr spiser i dag kraftfôr med soya importert fra den andre siden av jorda. Kanskje skal de heller spise norske trær.

– Det er for lite mat i verden. Vi kan ikke lenger fôre dyr med menneskemat. Dyra må spise andre ting, sier Margareth Øverland, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, til Dagbladet. 

Øverland er også senterdirektør i «Foods of Norway,» et prosjekt som skal få den nye dyrematen videre fra forskernes laboratorium og dit dyra bor.

– Å dyrke soya og mais til å fôre dyr og fisk i stedet for å mette mennesker, er ikke bærekraftig. Vi trenger alternativer, sier Øverland.

Det som skjer kan gjøre Norge mer sjølberget. Vi blir mindre avhengig av soya. Det nye fôret opptar heller ikke jordbruksarealer.

WRAPS: AT Skog delte ut over 600 smaksprøver av wraps med grangris under Arendalsuka. Her får senterleder i Foods of Norway, Marhgareth Øverland, smake.

Fantastiske muligheter

Ellen Alfsen og Norges Skogeierforbund heier fram prosjektet.

‐  Dyra kan klare seg med mindre «fint» trevirke. Dermed kan dyrefôret fra skogen bli relativt rimelig, sier Alfsen.

Dermed kan det være duket for nytt dyrekosthold i Norge og nye inntekter for skogeierne.

– Det er bra, men det beste er at dette er positivt for miljøet og for matsituasjonen i verden, sier Alfsen. 

Hun legger til at det også andre steder skjer liknende forsøk, for eksempel et storfeprosjekt i regi av Glommen Technology på Elverum. Prosjektet ser på muligheten for å skille ut sukker fra trevirke til en sirup som kan brukes i kraftfôr til drøvtyggere.

PROSESSEN: Flis fra norske grantrær blir til sukker ved hjelp av spesielle enzymer som er utvikla på Ås Campus. Sukkeret puttes så i en bioreaktor sammen med enkelte gjærstammer som vokser på dette sukkeret. Gjæren blir så høstet, vasket og sentrifugert. Til slutt blir den spraytørket og ender opp som et gjærmel (helt til høyre i bildet).

SPRAYTØRKES: Avdelingsingeniør Line Degn Hansen på bioraffenerilabben på Ås Campus. I denne maskinen blir den flytende gjærmassen tørket til et gjærmel som deretter blir pelletert.

Gjæret tømmer

Før tømmer kan bli dyrefôr må treflisen innom en såkalt bioreaktor, eller fermenter, der gjærsopper får utvikle seg, før massen filtreres, sentrifugeres og tørkes til proteinrikt gjærmel. Til slutt lages små pellets som gis til dyra. Gjær fra trær har protein av så høy kvalitet at det dekker behovet til grisene.

‐ «Gjæret tømmer» høres ikke ut som ønskekost for noen, men der tar vi feil, forsikrer Øverland. – Alt tyder på at dyra liker fôret.

Les hele saken i Dagbladet

Les mer om Foods of Norway 

DYRSKU’N: Under årets arrangement var Trond Lohre fra Skogselskapet grillmester slik at folk fikk smake på «grangrisen». Foto: Roar Ree Kirkevold