Skogforskningen i Norge er 100 år – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Skogforskningen i Norge er 100 år

Den offentlige norske skogforskningen runder 100 år i år. Den har dannet grunnlag for den kunnskapsbaserte skogbehandlingen i Norge, og norske skogforskere har vært i den internasjonale forskningsfronten på flere områder.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Hovedmålet for Det norske Skogforsøksvesen, som ble etablert i Ås i 1917, var å anlegge langsiktige feltforsøk for å kunne drive eksperimentelle studier i norske skoger. Inspirasjonskilden og malen var skogforskningen i Sverige, Danmark og Tyskland. Norge har en så særegen og variert skognatur med hensyn til beliggenhet, landskap og klima, at det å kopiere og bruke forskning fra Sverige eller Danmark, aldri vil kunne gi fullgode svar på hva som skjer under norske forhold.

‐ De langsiktige feltforsøkene har alltid vært grunnstammen i den norske skogforskningen. Målet var blant annet å kunne gi svar på hvilke treslag, hvilke driftsformer og hvilken skogbehandling som ville gi en størst mulig verdiskaping, forteller Per Holm Nygaard. Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Ås, og har påtatt seg å guide Skog.no gjennom skogforskningens historie i Norge.

Ifølge Holm Nygaard er resultatene fra de langsiktige feltforsøk den viktigste kilden til mye av den forskningen som er levert fra 1917 og helt fram til i dag. I denne databasen inngår i dag ca. 1600 forsøk, hvorav 600 er operative med om lag 8000 forsøksruter – spredd over hele landet. Det eldste forsøket som fortsatt er i drift, er felt nummer 7 i Elverum – anlagt allerede i 1918.

I Norge har skogforskningen alltid knyttet seg tett opp mot det praktiske skogbruk og skogeiernes mål om en best mulig ressursutnyttelse. Per Holm Nygaard

 

Forsker Bjørn Tveite har lang fartstid med å studere de langsiktige feltforsøkene ved NIBIO. Foto: Åsmund Lang, Magasinet Skog.

 

‐ Det typiske feltforsøket er anlagt som blokker, bestående av ruter med en type behandling og kontroll, forklarer Holm Nygaard, og fortsetter. ‐ Eksempler på forsøk er ulike treslag, proveniens, foryngelsesmetode, planteavstand, ungskogspleie, tynningsprogram, gjødslingsstyrke og bledning mm.

Disse feltforsøkene, som har blitt fulgt gjennom årtier, har vært særdeles viktige for å utvikle og forbedre prognoseverktøy og produksjonstabeller for treslagene våre. De utgjør dermed basisen for den kunnskapsbaserte skogbehandlingen i Norge, om vi skal tro forskeren.

‐ Selv om de langsiktige feltforsøkene og fokus på produksjon og skogskjøtsel var dominerende de første 50 årene, har Skogforsk også forsket på andre sentrale fagområdene som driftsteknikk (maskiner, ergonomi og logistikk), skoghelse (skogpatologi/ sjogsjukdommer og skogentomologi), treteknikk (treets egenskaper), skoggenetikk (bedre plantemateriale), skoghistorikk og biologisk mangfold, forteller Holm Nygaard.

Skogforskningen i Norge har alltid knyttet seg tett opp mot det praktiske skogbruket. Her fra stammetransport i Hurdal i 1971. Foto: Reidar Skaaar, NIBIO

Skogforskningen har i hovedsak vært underlagt Landbruksdepartementet og finansiert over statsbudsjettet. Dette blant annet for å sikre forskningens langsiktighet.

I Norge har skogforskningen alltid knyttet seg tett opp mot det praktiske skogbruk og skogeiernes mål om en best mulig ressursutnyttelse. Det har igjen bidratt til at det alltid har vært tette bånd mellom forskningen, forvaltningen og skognæringen her til lands.

‐ Skogforskningen ved Skogforsk har også alltid hatt et nært samarbeid med utdanningen og den skogfaglige forskningen som har foregått på skogfag ved Norges Landbrukshøgskole (nå Norges Biovitenskapelige universitet) i Ås, understreker Holm Nygaard.

‐ Forskningen fra rundt 1920 til litt etter andre verdenskrig var basert på det overordnede målet om å «bygge landet». Trær skulle gi bygningsmaterialer til nye hus og samtidig forsyne sagbruk og industrien med råstoff som grunnlag for økonomisk vekst og arbeidsplasser. Skogen var det grønne gullet, og det å bidra til best mulig skogproduksjon og skogøkonomi, ble også et førende premiss for mye av forskningen de første tiårene, forteller Holm Nygaard.

Med basis i de langsiktige feltforsøkene har de norske skogforskerne også kunne gi svar på en rekke nye spørsmål og utfordringer som har dukket opp i nyere tid. Dette har særlig vært snakk om ulike miljøspørsmål knyttet til skogen, som for eksempel påvirkning fra sur nedbør, miljøregistreringer i skog, skog og biologisk mangfold og bekjempelse av råteskader, fram til dagens kanskje aller «heiteste» tema: skogens rolle i og for en framtidig klimaløsning.

Vi ser flere eksempler på at forskningen avspeiler tidsånden. Mens den første forskningen i hovedsak var rettet mot skogproduksjon og skogbehandling, ble forskningen på 1980 og -90-tallet mer preget av at miljøspørsmål. Per Holm Nygaard

 

De norske forskerne, her ved Gro Wollebæk, vakte internasjonal oppsikt da de utviklet feller og benyttet feromoner til å lokke barkbillene i fellene. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

 

‐ Den norske skogforskningen har på mange fagområder vært blant den fremste i Europa, forteller Holm Nygaard. Norske forskere utmerket seg internasjonalt da de sto opp mot «dommedagsprofetene», særlig fra Sverige og Sentral-Europa, da store deler av norsk presse var nokså ensidige i sine framstillinger rundt sur nedbør og de store skogdødene på 1980-tallet.

‐ Igjen var det den eksperimentelle feltforskningen sammen med de lange tidsseriene fra forsøksfeltene våre som var avgjørende. De tilsa at norske trær ville kunne tåle de økte svovel- og nitrogenkonsentrasjonene, og at det ikke var like akutt fare for skogdød i Skandinavia som lenger sør i Europa, forteller han.

Det vakte også internasjonal oppsikt da norske forskere under den store «barkebillekrigen» på 1970 og -80-tallet utviklet feller og benyttet feromoner for å lokke billene inn i fellene.

‐ Vi var tidlig ute med praktiske løsninger på dette området, slår han fast.

‐ Vi ser flere eksempler på at forskningen avspeiler tidsånden, forteller Holm Nygaard. ‐ Mens den første forskningen i hovedsak var rettet mot skogproduksjon og skogbehandling, ble forskningen på, 1970, -80 og -90-tallet mer preget av miljøspørsmål. Dette var forskning knyttet til blant annet hvordan man skulle motvirke sur nedbør og forurensing, samt økt fokus på naturvern og det å ta vare på det biologiske mangfold i skogen.

På 2000-tallet har i tillegg skogens evne til å binde og lagre karbon fått stor oppmerksomhet.

‐ Fjellskogen har også blitt behørig forsket på, særlig i Hirkjølen forskningsområde i Ringebu kommune. Hirkjølen er et yndet sted for utflukter blant annet for skoleklasser. Her kan man gå turer og få oppdaterte kunnskaper om geologi, skogbruk, kulturminner og planter og dyr, forteller Holm Nygaard.

NIBIO-ingeniør Tyrone Nowell er her i gang med å klargjøre laserscanning av spordybde fra en lassbærer, utstyrt med belter. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

 

‐ Med innføringen av digital teknologi har forskningen igjen endret seg, slår den erfarne forskeren fast, og nevner for eksempel nye metoder for datafangst som blant annet, laserskanning, radar og satellittovervåking, samt bruk av droneteknologi og dertil nye og mer moderne metoder for modellering og estimering.

‐ De nye metodene både for å innhente og analysere data gir forskningen mange nye muligheter, og lover godt for at vi skal kunne bidra til kunnskap med høy kvalitet også i de neste 100 årene, sier han.

Samtidig ser Holm Nygaard noen faresignaler, særlig for de tradisjonelle langsiktige feltforsøkene.

‐ Det kan være et faremoment at for mye av den framtidige forskningen vil foregå for langt fra den grunnleggende skogøkologien, som man faktisk må ut i praktiske feltforsøk for å observere og analysere, sier han. Han understreker at dette ikke er ment som kritikk av dagens forskning, og at dette heller ikke er noen enten/eller-diskusjon: ‐ Vi trenger ulike typer forskning og datainnsamling, men jeg vil advare mot en utvikling der forskningen til slutt kun foregår via bildetolkning, fordi feltforskningen blir stadig dyrere, samtidig som grunnbevilgningene til å ivareta de langsiktige forsøkene blir mindre og mindre.

Gry Alfredsen og Lone Ross Gobakken bestemmer sopp i mikroskop. Foto: Isabella Børja, NIBIO

‐ Dagens forskningsbevilgninger er prosjektbasert og rettet inn mot kortsiktige behov. Vi må vokte oss vel for å miste kontakten med den grunnleggende basiskunnskapen. Fjernanalyser innenfor laser, radar mm. har behov for et korrektiv og bakkekontroll. De langsiktige feltforsøkene er selve «arvesølvet» fra skogforskningens 100 år i Norge, som vi må ta oss råd til å ta vare på og vedlikeholde. Kunnskapen fra disse vil være grunnlaget for også å svare på spørsmål og utfordringer i framtida – spørsmål som ennå ikke er stilt, sier han.

‐ Dessuten mener jeg det er viktig at forskningen også beholde sin gode og nære kontakt med det praktiske skogbruket, slik at vi ikke blir en rent akademisk forskningsinstitusjon – fjernt fra næringskjedene knyttet til skogbruket. Det er ofte like stor overføringsverdi av kunnskap fra det praktiske skogbruket til forskningen som vice versa, understreker Holm Nygaard.

Bjørn Håvard Evjen er direktør for Divisjon skog og utmark i NIBIO. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

Ved å bruke de lange tidsseriene og den solide kompetansen vi har i kombinasjon med ny teknolog og nye metoder er vi ledende også på framtidens forskningsområder. Bjørn Håvard Evjen

 

Divisjonsdirektør, Bjørn Håvard Evjen i Divisjon skog og utmark ved NIBIO, er godt fornøyd med den posisjonen skogforskningen har i dag.

‐ Vi har en lang og stolt historie, og mener vi fortsatt vil være en viktig bidragsyter for å løse framtidens utfordringer knyttet til for eksempel klimautfordringer, biomasseproduksjon, bærekraft fornybare produkter og biologisk mangfold. Ved å bruke de lange tidsseriene og den solide kompetansen vi har i kombinasjon med ny teknolog og nye metoder er vi ledende også på framtidens forskningsområder. Sammen med skognæringen og forvaltningen kan vi bidra til å realisere de mange mulighetene som ligger i god og fornuftig bruk av skogen i Norge, sier han.

Jubileumsmarkering i Ås 19. oktober

Skogforskningens 100 årsjubileum blir markert med åpen dag og fagseminar i Vitenparken i Ås torsdag 19. oktober. Her vil NIBIO vise hvilken betydning skogen og skogforskningens har og har hatt for det norske samfunnet.