Nedenfor finner du en omtale av møtene i Arendal som Norges Skogeierforbund var medarrangør på.

Kan grønt byggskifte redde verden?

Dette var spørsmålet som ble diskutert onsdag 16.8. På møtet deltok stortingsrepresentant Terje Lien Aasland (Ap), Katharina Bramslev fra Grønn byggallianse, Per-Inge Heen fra Veidekke, Kåre Gunnar Fløystad fra Zero, Cecilie Møller Endresen fra NHOs leverandørutviklingsprogram, Krister Moen fra Innovasjon Norge, Aasmund Bunkholt fra Trefokus og Erik Lahnstein fra Norges Skogeierforbund.

Hva kan næring og myndigheter gjøre, og hvilke virkemidler kan tas i bruk for å få opp tempoet i omstillingen og fremme utviklingen av ny grønn byggeindustri i Norge? Et ord som gikk igjen blant innlederne, var kompetanse. Byggherrer, arkitekter, rådgivere, byråkrater, politikere – alle trenger god kompetanse dersom vi skal få til dette skiftet. Det er viktig at alle partene samhandler. Leverandørene må være med i dette arbeidet. Et grønt byggskifte er viktig, fordi det vil bidra til at vi når klimamålene.

Det er viktig å være på trygg grunn, og mange byggherrer føler seg usikre på hva slags kriterier man kan og bør sette. Hjelpen er på vei! I løpet av høsten kommer det en etterlengtet veileder for industrielt byggeri fra Bygg21 og Trefokus, den vil utvilsomt være nyttig for mange.

Det er viktig å ikke sette materialer opp mot hverandre, men å bruke best mulig materialer. Det må lønne seg å ta i bruk klimavennlig teknologi. Det finnes allerede mye kunnskap om utslipp fra forskjellige materialer, verktøyene er der allerede. Så selv om kunnskapen alltid kan bli bedre, vet vi nok i dag til å ta dem i bruk.

Katharina Bramslev fra Grønn byggallianse viste til at det burde være et krav i teknisk forskrift (TEK) at man kunne dokumentere klimagassutslipp i byggeprosjekter.

Per-Inge Heen fra Veidekke fortalte om skepsis i bedriften da de startet opp med de første massivtre-prosjektene. De har lært mye underveis. Arbeidsmiljøet blir veldig godt, det er hverken bråk eller støv, og det er raskere byggetid. De finner stadig nye, bedre og mer kostnadseffektive løsninger.

Terje Lien Aasland sa at Ap ønsket å bygge mer i tre, og bruke mer skog i norsk verdiskaping. Det er fem viktig stikkord for å få til dette, oppsummerte Aasland: Kompetanse, kostnad, kvalitet, klima og krav.

Kan skognæringen bidra til det klimanøytrale samfunnet?

En fullsatt sal ville ha svaret på dette spørsmålet i Arendals kinosal fredag 18. august.

Først ute var Norske Skog Saugbrugs ved Kjell Arve Kure, Bergene Holm ved Erland Løkken og Treklyngen ved Rolf Jarle Aaberg, som ga gode innblikk i virksomhetene. Kompetanse var et stikkord som gikk igjen. Betydningen av å satse på eksisterende industri ble sterkt vektlagt. Det er mye lettere å utvikle nye produkter ut fra en eksisterende produksjon enn dersom man må starte opp alt fra grunnen av.

Et unisont budskap fra bedriftene var behovet for stabile og gode rammebetingelser. Saugbrugs anslo at bedriften måtte ut med om lag 50 millioner kroner ekstra i året fordi rammebetingelsene ikke var like gode som i andre land. Dette går blant annet på transport (totalvekt), bruk av aske, CO2-avgift og fritak for el-kompensasjon. Eiendomsskatten på verk og bruk (maskiner og utstyr) utgjør en stor belastning på bedriftene. Både Bergene-Holm og Treklyngen mente det var svært viktig at politikerne nå holder fast ved målene for biodrivstoff. Skal man investere milliarder i ny produksjon, må man være trygg på at rammebetingelsene ikke blir endret ved neste korsvei.

Hans Christian Gabrielsen, leder i LO understreket at vi må tørre å være litt djerve når vi skal satse. Industrimeldingen hadde noen små positive elementer, men manglet det viktigste, nemlig en klar prioritering om hva vi skal satse tungt på av næringer framover. Gabrielsen viste også til at vi må ha en forutsigbarhet om at rammevilkår ikke endrer seg de første årene. Vi må ha en aktiv næringspolitikk, og det offentlige må gå foran og stille krav ved innkjøpene. Idar Kreutzer, leder i Finans Norge, var i stor grad enig med Gabrielsen. Kreutzer oppfordret politikerne om å bli enige om hva man skal gjøre. Politisk enighet gir grunnlag for at noen tør å investere. Omstillingen som Norge står overfor, vil kreve mye av oss. Mesteparten vil skje med utgangspunkt i det vi gjør i dag. Vi må skape nye arbeidsplasser, mellom 5-10 000 nye arbeidsplasser hvert år de neste 10-15 årene, for å erstatte arbeidsplassene som forsvinner i oljebransjen og andre steder. Kreutzer understreket at skognæringen er en del av løsningen. Vi må lykkes med skognæringen for å nå de målene vi har satt oss.

Kåre Gunnar fra Zero: var krystallklar på at nå er det tid for handling. Vi har nok rapporter, vi vet hva som må gjøres. Vi må gjøre noe med bruken av fossile ressurser. Nå må vi løfte skogen fram. Bæreplanken er trebygg. Vi har kompetanse og masse kapital, Nå må vi tørre å flytte oss over i bioøkonomien, vekk fra fossil-økonomien.

I debatten etterpå deltok stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen (Ap) og Ingunn Foss (H), samt Gro Anita Mykjåland (1. kandidat for Sp), samt Hans Christian Gabrielsen, Kåre Gunnar Fløystad, og Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Ingunn Foss viste til at regjeringen har investert mye i transport, herunder bygging av skogsbilveger. Eiendomsskatten på verk og bruk får vi ikke vekk fordi de andre partiene ikke vil være med på det. I statsbudsjettet for 2018 forventet Foss at det kommer forslag om investeringsfond.

Gro Anita Mykjåland, viste til at eiendomsskatten for verk og bruk er vanskelig fordi kommunene taper store inntekter dersom den blir borte. Kommunene må få andre muligheter til å erstatte dette tapet når eiendomsskatten blir borte.

Lahnstein viste til at vi må tilrettelegge for næringslivet, og gå gjennom sektor for sektor for å finne ut hva som skal til. Skogeierforbundet ønsker å få et forum hvor vi diskuterer med statsråden hvordan vi kan gjøre ting.

Hans Christian Gabrielsen understreket at en ny satsing på skogplanting er nødvendig. Oljefondet investerer 22 milliarder i skogindustri i Sverige og Finland. 97 millioner kroner investeres i Norge. Kanskje virkemidlene ikke er innrettet på riktig måte? Gabrielsen etterlyste et eierskapsinstrument som kan investere i industri.

Dag Terje Andersen viste til at Sverige og Finland investerer, og ligger dermed først i køen til å ta nye teknologisprang.  Det er en risiko for at Norge bare blir råvareleverandør. Vi må akseptere at folk hogger, slik at vi kan plante nye planter som binder mer CO2.

Dagens møteleder var Olav A. Veum, styreleder i Norges Skogeierforbund. Veum oppsummerte dagen på følgende måte: skog- og trenæringen er en viktig del av løsningen! Vi skal ha stor optimisme og satse friskt, og så håper vi på god drahjelp fra politikerne!