2020 ble et helt spesielt år både for AT Skog og for verden. Styreleder Olav A. Veum kunne rapportere fra en reise som startet med gjennomgående usikkerhet og nedstenging til solide oppkjøp og over en halv milliard i oppkjøpt industriomsetning. AT Skog solgte sin andel i Moelven og reinvesterte kapitalen i tre eksisterende selskaper med base i området. Telemarksbruket, Eikås sagbruk og Hasås ble alle kjøpt 100 prosent av AT Skog i løpet av noen måneder.

– Vi tjener allerede penger, og jeg er ganske sikker på at den betydelige prisøkningen som vi har sett på tømmer og trelast i det siste ikke er et blaff, men begynnelsen på et varig løft. Derfor gjør vi alvor av å investere i trebasert industri som vi er overbevist om at vil gi skogeierne våre økte verdier, sa administrerende direktør Anders R. Øynes til de 82 delegatene som deltok.

Rødmetest

– Når skogbruket klager over manglende investering i norsk trebasert industri, må vi ta «rødmetesten», sa Øynes. Den består av å bedømme hudfargen i kinnene når utenforstående spør om hvor mye skognæringen selv har investert i nettopp slik industri. – Da blir det litt spesielt å ha all kapitalen på børs, kommenterte han.

Styreleder Olav A. Veum ledet årsmøtet. Han vektla viktigheten av å få solgt det tømmeret som hogges. Når AT Skog avvirket 160 000 kubikkmeter tømmer bare i mars i år, må det finnes kjøpere, gjerne to konkurrenter per stokk, for at det skal bli en god pris.

Flere deltagere stilte spørsmål om hvorfor ikke tømmerprisene har gjort samme prisbyks som trelasten, men både Veum og Øynes minnet om at sagtømmerprisen stille og rolig har økt med 110 kroner på kort tid. De vektla det langsiktige i slike forhandlinger, og hevdet at de har tre avgjørende bein å stå på. Egen industri, andre industrielle kjøpere og eksport.

Skogsmelasse

AT Skog investerer også i helt ny kommersiell teknologi for å utvinne melasse (sukkerfôr til drøvtyggere). I dag fraktes slik melasse inn fra Sør-Amerika, men fremover skal altså AT Skogs medlemmer levere tømmer til en splitter ny fabrikk som planlegges i Rogaland. Fabrikken kommer til å forbruke 200 000 kubikkmeter massevirke, så dette monner virkelig. I tillegg er det ny omsetning, noe alle jo etterspør. Investeringene beregnes til rundt 250 millioner kroner, og forprosjektet styres av Glommen Technology AS, som også blir teknologileverandør.

Eierfordelingen er slik: Fiskå Mølle: 51%, AT Skog 35%, Glommen Technology: 13% og Glommen Mjøsen Skog 1%.

Eksport

For eksporten betyr gode, til dels nye, tømmerkaier temmelig mye. Tømmer og trelasthandel er jo et internasjonal markedet. Koronavirus er én ting, men ute i verden skjer det mye. Barkbiller har lagt store regioner i Canada «brune», og USA må importere fra andre steder. Kina kjøper mer tømmer fra Russland og barkbillene har drept så mye gran i Mellom-Europa at det nå stilles alvorlige spørsmål om det er forsvarlig å plante gran i disse områdene.

AT Skog har levert majoriteten av det tømmeret som Viken AT Market selger ute i verden.

Miljøforpliktelser

Styreleder Veum minnet om at Norge har strenge miljøforpliktelser både nasjonalt og internasjonalt. Hvis CO2-utslippene skal halveres innen 2030 og hvis vi skal bli utslippsfrie innen 2050, så må skogen få anledning til å spille en aktiv rolle.

-Alle forstår nå at tre spiller en avgjørende rolle i bygging av boliger og næringsbygg. Men det har ikke kommet av seg selv. Som næring har vi virkelig jobbet for å synliggjøre trærnes verdi i klimakampen.

Økosystemtjenester

Olav A. Veum ba deltagerne lære seg ordet «økosystemtjenester». Det er et in-ord i hele Europa, og beskriver at skogen (og skogeierne) må selge annet enn tømmer fra skogene sine. Det kan dreie seg om frisk luft, turmuligheter, turisme og alt annet som folk rundt oss kan betale for å benytte.

«Betale for» er selvsagt et stikkord. Skogeierne må være oppfinnsomme og tilby nye produkter og tjenester basert på hva markedet etterspør. Derfor er det viktig med aktive skogeiersamvirker også i Norge.

Overskudd og bonus

Bruttofortjenesten ble noe lavere i 2020 enn i 2019. Utbyttet fra datterselskapene og tilknyttede selskaper ble 1,8 millioner kroner.

Gevinsten ved salg av aksjene i Moelven ble 32,3 millioner kroner, og verdiøkningen på kortsiktige verdipapirer ble 6,9 millioner kroner.

Tømmeromsetningen påvirket resultatet negativt, men med et godt finansresultat på 40,8 millioner kroner, samt bidrag fra øvrige selskaper i konsernet, var det grunnlag for deltagerne i årsmøtet for å foreslå utbytte til medlemmene som har levert tømmer gjennom AT Skog i 2020.

Et tankekors

Dette andre digitale årsmøtet ble håndtert bra, men det er kanskje et tankekors at et skogeiersamvirke som har kjøpt industri i verdikjeden med en omsetning på over en halv milliard kroner og startet den største massevirkebaserte nye industrien i Norge på 40 år, bruker aller mest tid på å diskutere om hvordan noen lokallag skal sikre penger nok fra AT Skog til å kunne gå i overskudd. Så lang tid tok det, at fagseminaret om markedet måtte utgå.