Torsdag la Energi- og miljøkomiteen på Stortinget frem sin innstilling til klimameldingen som kom i januar. Over 400 forslag til vedtak fra ulike partier og partisamarbeid viser at det har blitt svært vanskelig å få til bredt forlik på Stortinget.

Innstillingen innebærer i praksis at det ikke blir flertall for vesentlige endringer i regjeringens klimaplan for 2021-2030. Regjeringspartienes representanter i energi- og miljøkomiteen har stilt seg bak regjeringens klimaplan, mens opposisjon har fremmet en rekke forslag til endringer. Opposisjonens forslag vil det imidlertid bare unntaksvis kunne bli flertall for i Stortinget, selv om flertallet i komiteen stiller seg bak mange av forslagene.

– Det er skuffende at partiene ikke har oppnådd et forlik. Dette står i sterk kontrast til tidligere klimaforlik der et bredt flertall på Stortinget samlet seg om omforent klimapolitikk, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Regjeringen la frem meldingen «Klimaplan 2021-2030» i januar i år, hvor det ble gitt tydelige signaler om å satse på eksisterende klimatiltak i skog (tettere planting, gjødsling og skogplanteforedling), nye klimatiltak i skog (ungskogpleie og råtebekjempelse) og skogplanting på nye arealer som klimatiltak. På tross av lite forpliktende vedtak rundt disse tiltakene i komiteens tilrådning, gjelder signalene fortsatt.

– Det er grunn til å understreke det er bred oppslutning om disse tiltakene også i opposisjonen på Stortinget. Vi forventer at økt satsing på skogkultur følges opp allerede i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, sier Skorge.

Under behandlingen av meldingen i energi- og miljøkomiteen er det fremmet over 400 forslag til vedtak. Flertallet i komiteen er blant annet enig om en rekke satsinger for å fremme økt bruk av klimavennlige byggematerialer som tre.

Det er ellers verdt å merke seg at det fremmes flere felles forslag fra Sp, Ap, SV og MDG om tiltak der formålene er å forsterke klimaplanens signaler om gjenbruk av trematerialer, bruk av avansert biodrivstoff, realisering av BioCCS og bedre tilgang på grønn investeringskapital. I tillegg har disse partiene, enkeltvis eller sammen med andre, fremmet en rekke andre forslag som berører skognæringen.

Frp tar til orde for en offensiv skogbrukspolitikk der man benytter skog fullt ut for å oppnå Norges klimaforpliktelser, og foreslår blant annet at det settes i gang et påskogingsprosjekt. Senterpartiet har lignende formuleringer og mener at der bør utarbeides en plan for hvordan skogen i større grad kan brukes i klimasammenheng.

– Innstillingen inneholder mange spennende forslag, men det ser dessverre ut til at svært få av dem blir vedtatt i denne omgang, avslutter Skorge.

Vil du se nærmere på nærmere på forslagene til vedtak? Skogeierforbundet har summert opp de mest relevante vedtaksforslagene for skog- og trenæringen her.