Utdanning: – Det høres skumlere ut enn det er - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Utdanning: – Det høres skumlere ut enn det er

Av: Marius Lippestad
access_time Publisert

Skogbruket trenger flere folk med utdannelse. Det er mangelvare på alle nivåer, inkludert et behov for flere forskere. Maria Åsnes Moan (25) startet i høst på sin doktorgrad (PhD.) på NMBU. Trønderen hadde aldri satt sin fot i Ås før hun begynte på universitet. Valget om å flytte til Østlandet har hun ikke angret på.

– Da jeg gikk på folkehøgskole, reiste vi til regnskogen i Peru. Jeg ble fasinert av trærne. På skolen hadde vi en lærer som var utdannet innenfor landbruk, og han vekket interessen min ytterligere. Jeg synes skogen ble spennende særlig med tanke på det grønne skifte, og hvilken rolle den spiller i den prosessen, forklarer Moan.

Bonitering med lasermåling

 Byjenta fra Trondheim bestemte seg altså for at skogen var det hun ville jobbe med. Hun tok en femårig master før hun nå har satt i gang med doktorgraden. – Jeg skrev mastergraden min om skogskjøtsel. Da de utlyste PhD.-stillinger ga jeg uttrykk for at jeg ønsket å jobbe med noe tilknyttet skogskjøtsel. Det var da muligheten for å arbeide med bonitering dukket opp, sier hun.

– Doktorgraden går ut på å forbedre dagens metode for bonitering med lasermålinger fra fly. Med slike laserdata kan man måle høyden på skogen, og har man laserdata fra to ulike tidspunkter kan man også måle høydeveksten mellom måletidspunktene. Dermed kan boniteten beregnes. Metoden gjør det også mulig å bonitere på langt mindre arealer enn bare for hele bestand, som tidligere har vært vanlig. Dette åpner for en mer presis skogskjøtsel, for eksempel i valget mellom planting og naturlig foryngelse. Metoden har også for hele bestand vist seg å være mer presis enn tidligere metoder, noe som vil være nyttig for skogeieren med tanke på å bestemme det hogsttidspunktet som gir best økonomisk resultat Målingen av bonitet kan være nyttig for skogeierne. Det kan blant annet gi svar på når man bør hogge, forklarer Moan.

Maria Åsnes Moan peker på at man i større grad er ansvarlig for egen lærling i doktorgradløpet. Samtidig har man friere dager.

Friere hverdag

Når man tar doktorgrad, er man en «forskerlærling». De neste tre årene er hun ansatt av NMBU. Om andre skulle være i tvil om de skal sette i gang med doktorgrad, kan Moan berolige. – Det høres skumlere ut enn det er. Jeg var litt skeptisk før jeg satte i gang, men jeg trives veldig godt, slår hun fast et halvt år ut i doktorgraden.

 – Når man arbeider med doktorgrad er hverdagen friere enn som student. Samtidig er man selv nødt til å ta ansvar for egen læring det er en fin måte å gå dypere i det man er interessert i. Det er en god måte å lære seg å jobbe selvstendig. Man må planlegge godt, man blir flink til å skrive og løse problemer. Det er en stor merverdi i tillegg til det faglige. Man får også god hjelp av veiledere og blir evaluert underveis. Så jeg føler jeg er i trygge hender, påpeker hun.

Jobbgaranti

Jørn Lileng i Velg Skog forteller til Magasinet Skog at det er svært viktig at flere unge velger å utdanne seg til arbeid i skogbruket.

– Innenfor alle nivåer i skogbruket er det behov for flere folk. Næringen ønsker flere søkere som fullfører studiene, og kommer seg ut i arbeidsmarkedet. Både i det private og det offentlige er det stor rift om folk med skogutdannelse. Det trengs også flere forskere. Det er rett og slett manko på folk over hele fjøla sier Lileng.

– De siste to-tre årene har alle som har fullført skogutdannelse fått jobb innen et halvår etter endt skolegang. Det å velge skog er en jobbgaranti. Mange får jobb allerede før studiene er fullført. Det viser at det er et underskudd på folk, fortsetter han.