Skogeierforbundet har stilt landbruks- og matminster Bollestad noen spørsmål i forbindelse med feiringen av Verdens skogdag, 21. mars. Bollestad benytter anledningen til å komme med følgende hilsen til skogeierne:

Jeg vil gjerne få si at dere skogeiere gjør en fantastisk viktig jobb, som blir viktigere og viktigere i årene som kommer. Det langsiktige perspektivet dere har på alt dere gjør i skogen – der det gjerne først er kommende generasjoner som får glede av innsatsen – ja, det er selve grunnsteinen i bærekraftstanken!

Fortsett den gode innsatsen med å bruke skogen – plant skog etter hogst – og ikke minst -skjøtt skogen godt – det er uhyre viktig for verdiskaping, for klimaet og for framtida vår.

Hva mener du er det viktigste vi her i Norge kan/bør gjøre i skogbruket framover – hvordan skaper vi den beste skogen for kommende generasjoner?

Når vi snakker om bærekraft og fremtidige generasjoner er det viktig å huske på at skogen er en viktig del av livsgrunnlaget for oss mennesker. Den gir oss mange ulike varer og tjenester som samfunnet er avhengig av for å gå rundt. Samtidig rommer den en stor andel av det biologiske mangfoldet som vi må ta vare på og er avhengige av i et lengre perspektiv. Den skogen som er best for fremtidige generasjoner er en skog som fortsetter å levere mest mulig av det vi mennesker trenger, samtidig som livsvilkårene for planter, dyr og andre organismer opprettholdes. Da må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Derfor må vi bruke og skjøtte skogen godt, for eksempel ved å være nøye med å plante etter hogst, plante riktige trær på rett sted, stelle ungskogen og sørge for at skogen er i god vekst. Samtidig må vi bevare deler av skogen, gjennom blant annet vern, slik at det biologiske mangfoldet og andre miljøverdier i skog blir tatt vare på.

Hvordan bruker vi skogen best i klimasammenheng?

Ved å bruke produkter fra skogen, slik som byggematerialer, papir og biobrensel, kan vi erstatte fossiler og redusere utslipp fra andre samfunnssektorer. Når vi bruker treverk i bygg og andre installasjoner lagres karbonet som skogen har tatt opp i lang tid. Derfor må vi opprettholde og bygge opp skogressursene slik at de produserer mest mulig kvalitetsvirke. Dette gjør vi gjennom bevisste valg i hele syklusen; hogst – planting –ungskogpleie– tynning og ny hogst. At mye av det fossile råstoffet erstattes med biologiske ressurser er vi helt avhengige av for å nå målene i Parisavtalen.

I klimasammenheng må vi også huske på at skogen skal tåle de klimaendringene vi vet at vi står ovenfor. En skog som blåser over ende eller brenner opp vil være kilde til utslipp istedenfor å ta opp og lagre CO₂. Vi må bygge en robust skog med trær som er tilpasset fremtidens klima. Det legges ned mye arbeid innenfor skogskjøtsel, beredskap og foredling av skogplanter som er rettet mot dette.

Skogeierforbundet mener vi må redusere avskogingen i Norge og i tillegg ha som mål at vi minst tilplanter like stort areal som vi avskoger. Er du enig i dette målet? Hvis ja, hvordan tenker du at det bør gjøres?

Jeg er helt enig i at vi må se på alle muligheter for å redusere de utslippene som oppstår når skog tas i bruk til andre formål, f.eks. til utbygging. I klimaplanen til regjeringen har vi lagt frem ulike tiltak som skal bidra til dette, og vi sier også at vi vil legge til rette for å plante til nye arealer med skog. At dette til sammen minst skal gå i null kan jo være en god ambisjon, samtidig er det jo slik at det også er andre typer areal der vi må redusere utbyggingen, f.eks. dyrket mark og myr.  Det kan bli krevende å få til vekst og utvikling i landbaserte, grønne næringer dersom vi skulle gå i null på alle arealtyper. Derfor mener jeg vi må se på helheten i arealbruken vår, og gjøre gode avveininger.

Skal du feire Verdens skogdag, 21. mars?

På søndag har jeg en ambisjon om å få gått meg en lang tur ute i frisk luft – og da ligger det nok an til en tur i skogen.