‐ Vi er glad for at Miljødirektoratet nå er så klare på hva som er formålet med kartlegging av friluftsområder, sier direktør Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund. Bakgrunnen for vår henvendelse til Miljødirektoratet var at det har vært mye usikkerhet rundt den kommunale kartleggingen av friluftsområder.  Det har også vært reaksjoner på manglende involvering av grunneiersiden.

‐ Derfor er det viktig for Norges Skogeierforbund at Miljødirektoratet i brevet er så klare på at grunneierlag, skogeierlag og andre brukere av utmarka bør informeres om kartleggingen og hva det faktisk innebærer, sier Bøhn.

Miljødirektoratet presiserer i sitt brev at kartleggingen av friluftsområder er ment å skulle synliggjøre friluftsverdiene. Kartleggingen skal være et kunnskapsgrunnlag når kommunene skal klargjøre hvilke konsekvenser ulike tiltak vil ha for friluftslivet, ved avveiing av friluftslivets interesser mot andre interesser.

Avgrensingen og verdsettingen av friluftsområdene er derimot ikke ment brukt som selvstendig grunnlag for å treffe beslutninger. Kartleggingen er for eksempel ikke ment brukt slik at tiltak innenfor avgrensede friluftsområder som er verdsatt som svært viktige, automatisk avvises, skriver Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet skriver videre at det ikke er meningen at kartet og verdsettingen av friluftsområdene skal kobles direkte opp mot retningslinjer eller bestemmelser etter plan- og bygningsloven, eller mot kommunens forvaltning av skogbruksloven. Det er således ikke meningen at det skal knyttes forvaltningsregler til kartet som innebærer direkte konsekvenser for grunneiere eller den kommunale myndighetsutøvelsen.

Brevet fra Norges Skogeierforbund og svaret fra Miljødirektoratet finnes øverst til høyre på denne siden.