I kronikken vises det til at WWF har en meget bevisst og profesjonell kommunikasjonsstrategi, der en rekke virkemidler tas i bruk for å skape fokus, medieoppmerksomhet og sympati omkring de sakene de ønsker søkelys på. Med om lag 60 millioner kroner i offentlige tilskudd, en egen kommunikasjonsavdeling, solid kommunikasjonskompetanse i styret og uten en demokratisk organisering er organisasjonen godt rigget for å målrette sin kommunikasjon. Man blir handlekraftig når man ikke behøver å forholde seg til medlemmer.

Kronikkforfatterne skriver at det finnes nok av arter som har et mye større beskyttelsesbehov enn ulv, og som hadde fortjent en langt større andel av WWF og andre miljøorganisasjoners kommunikasjonsbudsjett.

Kronikkforfatterne skriver videre at de ønsker at WWF tar med i betraktningen hvilke kostnader deres konfrontasjonslinje bidrar til å påføre samfunnet, i statsforvaltningen og gjennom å bidra til å påføre næringsdrivende i landbruket unødige tap og negativ oppmerksomhet.

Norge har en rekke miljøsaker som trenger oppmerksomhet. Fjellrev, dverggås og lomvi er minst like vakre og kunne skapt like mye sympati for WWFs gode formål som ulv.

Kronikken er undertegnet av:

Olav Veum, Styreleder i Norges Skogeierforbund
Lars Erik Wallin, Generalsekretær Norsk Sau og Geit
Merete Furuberg, Leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Nils Solberg, Leder Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
Einar Frogner, Styremedlem Norges Bondelag
Arne Rørå, Administrerende direktør Norskog
Knut Arne Gjems, Leder NJFF – Hedmark, Oppland og Akershus