Villsvin sto på agendaen på et folkemøte i Brandval i Innlandet i går kveld. Glommen Mjøsen Skog, NORSKOG, Norges Bondelag og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold hadde invitert grunneiere og andre interesserte til et temamøte om villsvin og hvordan man best skal forvalte denne arten framover.

Advarte mot afrikansk svinepest

Carl Andreas Grøntvedt fra Veterinærinstituttet satte helt fra start av en støkk i forsamlingen da han fortalte om afrikansk svinepest og smittefaren som er tilknyttet villsvin både i Europa og kanskje etter hvert også i Norge.

Ifølge Grøntvedt er afrikansk svinepest en av de mest alvorlige svinesjukdommene, og den sprer seg samtidig nærmest eksplosivt. Pesten har allerede nådd flere land og områder i Europa, og faren for spredning også til Norge er stor.  I tillegg kan smittestoffet leve svært lenge både i kadavre og som kjøtt.

Selv i frosset svinekjøtt kan smitten overleve i flere år. Faren for at folk som reiser over landegrenser tar med seg infisert mat eller bakterier, er derfor overhengende. Litt smittet jord på en jaktstøvel, eller ei matpakke med infisert kjøtt kastet ut av vinduet fra en bobilturist, eller trailersjøfør, kan være nok til at svinepesten bryter løs også i Norge.

Katastrofe – for flere enn svinebøndene

Kommer først smitten i kontakt med villsvin, eller frittgående tamsvin, kan et utbrudd av afrikansk svinepest være forestående. Et slikt utbrudd vil være en katastrofe ikke bare for norske svinebønder med kjøttproduksjon eller avlsdyr, men vil føre til en rekke dramatiske tiltak både i dyrehold, jordbruk, skogbruk/naturforvaltning, om vi skal tro Harald Øverby i fra Mattilsynet region Hedmark og Oppland.

– I en situasjon der det oppstår svinepest blant villsvin i Norge, kommer vi til å kjøre et program for å utrydde hele arten. Det blir ikke lett, men vi vil da måtte iverksette tiltak som å gjerde inn og båndlegge store utmarksområder. Her blir det ikke anledning til å jakte, plukke bær eller sopp, drive skogsdrift, eller noen annen aktivitet. Vi kommer til å forsøke å skyte ut hele villsvinstammen, få ut døde kadavre, brenne kadavre, brenne skogområder og ellers iverksette alle andre tiltak vi får lov til å bruke innenfor regelverket, advarte han.

Øverby oppfordret samtidig alle som ferdes i utmarka om å være observante og å melde fra umiddelbart dersom de skulle komme over et sykt eller dødt villsvin. – Jo raskere vi får melding om syke eller døde dyr, jo større er muligheten for at vi kan unngå eller begrense et utbrudd av pesten, slo han fast.

Minst mulig villsvin i Norge

De skremmende scenarioene for hva som vil skje dersom afrikansk svinepest skulle etablere seg i villsvinstammen i Norge, er noe av bakgrunnen for at Miljødirektoratet og Mattilsynet i fjor høst la fram «Handlingsplan mot villsvin 2020-2024». I denne planen, som er bestilt av Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet i fellesskap, legges det til grunn et hovedmål om «minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område». Arne Sandnes fra Landbruks- og matdepartementet gikk gjennom bakgrunnen for handlingsplanen og hvilke tiltak departementet ser for seg å bruke for å nå målet.

– Et av de aller viktigste tiltakene vi har pekt på i det videre arbeidet, er grunneiersamarbeid. Et utstrakt samarbeid mellom grunneierne og jegere er helt avgjørende for å lykkes i å nå målene, innledet Sandnes, og persisterte at i det la han både et godt samarbeid grunneierne seg imellom, jegerne seg imellom, og samtidig mellom grunneiere og jegere.

Av mer konkrete tiltak som departementet har bedt Mattilsynet og Miljødirektoratet om å vurdere videre, er blant annet tiltak for å forbedre bestands- og helseovervåkningen, å håndheve åteforskriften, som nå forbyr foring og gir strenge føringer for bruk av åte for jakt på villsvin. Videre mente Sandnes man må vurdere hvor og hvordan man skal bruke hund i villsvinjakt og i hvilken grad kunstig lys ved åtejakt og ved etterøk av skadeskutte villsvin skal tillates. Han mente også det kunne være grunn til å vurdere særskilte vederlag til de som tar og sender inn prøver fra døde dyr, bruk av feller til fangst, samt smittebegrensning ved et utbrudd, blant annet gjennom å holde villsvin og tamsvin mest mulig adskilt.

– I tillegg vil departementet vurdere ekstra informasjonstiltak mot befolkningen, grunneiere, jegere og andre berørte, fortalte han.

Var positiv i fjor – er mer skeptisk nå

Norges Bondelaget, NORSKOG og Norges Jeger- og Fiskerforbund var invitert til å kommentere den vedtatte handlingsplanen og å gjøre rede for sitt syn på forvaltningen av villsvin i Norge.

Aarne Rørå fra NORSKOG, som representerte skogeierinteressene denne kvelden, åpnet med å si at han for ett år siden hadde vært på et tilsvarende møte for å snakke om villsvin og at han der hadde anlagt en nokså positiv tone med å anse villsvin som en viktig jaktbar art og en viktig økonomisk ressurs.

– I dag er jeg mindre positiv til villsvin, innrømmet Rørå, og forklarte holdningsendringen: – Vi ser at villsvin er i ferd med å bli en kime til konflikt mellom jordbruk og skogbruk, der den ene næringen får store utfordringer og nettotap, mens den andre kan høste en nettogevinst uten å bli berørt av skadene. Vi ser av erfaringene fra Sverige, hvor villsvinstammen har vokst ut av kontroll på grunn av manglende forvaltning, og hvordan svenskene nå ikke synes å være i stand til å gjenvinne kontroll over stammen.  

– Når du så legger faren for afrikansk svinepest, en pandemi med en av de verste dyresykdommene vi står overfor i moderne tid oppå dette, mener jeg vi som skogeiere må mane til solidaritet. Risikoen for å ødelegge norsk svineproduksjon er for stor og konsekvensene for enorme i forhold til det tross alt beskjedne intektspotensielt vi har fra jaktrettene på villsvin, slo han fast.

Grunneiersamarbeid er nøkkelfaktoren

Samtidig var Rørå klinkende klar på at han ikke vil kompromisse på den grunnleggende jaktretten grunneierne har til alt vilt på deres eiendom.

– Det er eiendomsretten som må være det grunnleggende verktøyet for å forvalte også villsvin, som det er for hjortevilt og andre jaktbare arter. Som grunneiere må vi evne å forvalte også denne ressursen på en måte som samtidig ivaretar våre rettigheter samfunnets behov for beskyttelse mot skadene villsvin påfører jord- og skogbruk, samt altså den store faren for en svinepest. Dette krever at vi som grunneiere blir enige internt og slutter opp om hovedmålet i handlingsplanen om færrest mulig villsvin og minst mulig spredning. At vi grunneierne tar ansvaret, betyr ikke at ikke jegerne også får en viktig plass i dette arbeidet, og vi som grunneier må også samarbeide godt med jegerne. Her må vi dra lasset sammen, og i mitt hode bør vi bygge på de gode erfaringene vi har opparbeidet gjennom hjorteviltforvaltningen, oppfordret Rørå.

Fra salen ble det etterlyst en nullvisjon – altså å utrydde villsvinstammen i Norge – og at både myndigheter og grunneiere burde slutte seg til dette målet. Til det svare Rørå: – Jeg tror det er viktig at alle grupperinger nå samler seg rundt regjeringens mål og handlingsplan. Da blir tiltakene i denne mest slagkraftige. Personlig tror jeg dessuten en nullvisjon er urealistisk å oppnå så lenge svenskene ikke har kontroll over villsvinstammen på sin side, sa han.

Skogeierforeningene står samlet

Gunnar Gundersen var ordstyrer og representerte samtidig Glommen Mjøsen Skog på fagseminaret. Han var ikke en av innlederne, men til Magasinet Skog sa Gundersen at skogeierforeningene står samlet i denne saken.

– Jeg er helt enig med Arne Rørå. Vårt mål må være å oppfylle myndighetenes mål, og det er helt avgjørende at forvaltningen er grunneierbasert. Vi må ikke stelle oss i en situasjon der det blir fritt fram å gå ut i skogen og skyte villsvin. Grunneier må ha kontroll på hva som skjer i egen skog og villsvin er også jaktbar viltressurs, som vi skal forvalte. For å sikre en best mulig forvaltning må vi derfor samarbeide tett på grunneiersida, og mot både jegere, myndigheter og andre, sa han.

Grunneierbasert tiltaksplan

Glommen Mjøsen Skog, NORSKOG, Norges Bondelag og Utmarksavdelingen Østfold og Akershus har gått sammen om et prosjekt som går under navnet: Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge. Dette prosjektet er et første initiativ for å følge opp regjeringens handlingsplan med konkrete tiltak fra grunnersiden. Planen ble presentert og forklart av Finn Erlend Ødegård (Bondelaget) fra styringsgruppen, og prosjektleder Bjørn Toverud fra NORSKOG.

– To av de viktigste spørsmålene dette prosjektet jobber med er å finne en tilnærming som gjør at man kan få tilnærmet 100% oppslutning blant grunneierne og samtidig finne ut hvordan prosjektet kan samarbeide med jegerne, forklarte de to.

Villsvin gjør stor skade

Fra sentralt hold i Norges Bondelag hadde 1. nestleder Bjørn Gimming tatt turen fra Halden til Brandval. Gimming bor selv mitt i ett av villsvindistriktene i Norge, og hadde personlige erfaringer å bidra med.

– Norsk jordbruk er nærmest perfekt for utbredelsen av villsvinet. Villsvinene roter opp jorda, de ødelegger avlinger og gjør mye annen ugagn. Svenskene trodde lenge, som vi har gjort til nå, at villsvin først og fremst var en viktig jaktressurs. Det har de sluttet med. Med over 300 000 villsvin er de i ferd med å innse at skadene er mye større enn gevinstene. Dessuten må man felle nær 2/3 av stammen hvert år, bare for å holde veksten under kontroll. Det er en formidabel oppgave, og vi må starte reguleringen nå om vi skal unngå at stammen vokser eksplosivt også her i Norge, slo han fast.

Også Gimming sluttet seg til at forvaltningen og jaktrettene likevel må være grunneierfestet, og ikke bør overlates til staten eller andre.

– Som grunneiere har vi ikke bare en jaktrett, men også et ansvar. Vi må ta det ansvaret, stå sammen på grunneiersiden og bidra til å løse disse utfordringene i tråd med myndighetenes mål. Alternativet er at noen andre kommer og løser problemet for oss. Det ønsker vi i alle fall ikke, slo han fast.

Det var også flere andre innledere på Brandval, som det vil føre for langt å skrive utførlig om. Blant annet var Roar Lundby fra Norges Jeger og Fiskerforbund på plass og fortalte hvordan jegerne så for seg ulike tiltak for å gjøre jakten mer effektiv. Vi fikk også vitnesbyrd fra Erlend Røhnebæk, bonde i Solør om hvordan villsvin ødela avlinger både hos ham og naboer, mens Per Ola Haartveit fra Aremark Bondelag fortalte om et prosjekt de har startet lokalt der for å få til en god villsvinorganisering i praksis.

At villsvin engasjerer, kan vi i alle fall slå fast. Godt over 200 interesserte var på plass på Bøndernes hus i Brandval, og innlederne måtte svare på mange spørsmål, før salen var fornøyd.