FNs klimapanel: Det er nå eller aldri
Ferske scenarier fra FNs klimapanel viser at klimagassutslippene må nå toppen innen 2025, for deretter å avta svært raskt, om vi skal greie klimamålene.
Skogen spiller flere viktige roller i klimasammenheng, både gjennom å binde og lagre CO2 og gjennom å produsere fornybare ressurser som kan brukes til å redusere utslipp i andre sektorer. Foto: Tenk Tre
Mandag 4. april lanserte FNs klimapanel tredje delrapport i arbeidet med sin 6. hovedrapport. Den ferske rapporten handler om utslipp, tiltak og virkemidler, og er basert på klimaforskning fra hele verden.
Det haster mer enn noen gang å kutte utslipp
Rapporten viser at vi overhodet ikke er i rute for å nå klimamålene i Paris-avtalen, som sier at vi skal holde den globale oppvarmingen under to grader, og helst begrense den til 1,5 grader. Scenariene viser at vi fortsatt kan nå målene, men at vi nå har svært kort tid. De menneskeskapte klimagassutslippene må nå toppen innen 2025, og deretter avta svært raskt. Innen 2030 må vi kutte utslippene med 43 prosent (sammenlignet med 2019-nivå), og innen 2050 må de være redusert med 84 prosent.
Selv om de aller fleste land i verden nå har satt seg klimamål, er politikken som føres langt på nær nok til å greie de. Med den politikken som er innført i dag, er vi på vei mot 3,2 graders oppvarming. Dette vil gi svært alvorlige konsekvenser for livet på jorda, noe som er nærmere omtalt i de foregående delrapportene.
Skogen sentral i alle scenarier hvor vi greier klimamålene
Også i denne rapporten spiller skogen en tydelig rolle i scenariene hvor vi når klimamålene. Skogen har flere sentrale roller i klimasammenheng. Den kan bidra med betydelige klimatiltak gjennom opptak og lagring av CO2, samtidig som den produserer fornybare ressurser som kan benyttes til å redusere utslipp i andre sektorer. Les mer om skogens rolle i klimasammenheng her.
Skogbruk, jordbruk og annen arealbruk, også kalt AFOLU-sektoren, bidro med 13-21 prosent av de globale klimagassutslippene i perioden 2010-2019, hovedsakelig knyttet til arealendringer som avskoging. Sektoren bidro imidlertid også som et karbonsluk som tok opp en tredjedel av de menneskeskapte CO2-utslippene i samme periode.
Rapporten viser at sektoren samlet sett kan bidra med 20-30 prosent av de globale utslippsreduksjonene og det ekstra opptaket som er nødvendig for å holde temperaturen under to grader mot 2050. Tiltakene med størst potensial er redusert avskoging og skogdegradering, påskoging og reetablering/restaurering av skog. Forbedret skogbehandling, bioenergi med og uten karbonfangst- og lagring (bioCCS/BECCS), og økt/forbedret bruk av treprodukter kan også bidra i betydelig grad.
Også i andre sektorer vil bruk av biomasse kunne bidra til betydelige utslippskutt, for eksempel gjennom bruk av biodrivstoff i transportsektoren eller som klimavennlige byggematerialer i byggsektoren.
Nødvendig med tiltak som fjerner karbon fra atmosfæren
I rapporten omtales en rekke ulike scenarier og utslippsbaner knyttet til ulike nivå for global oppvarming. Som synliggjort i tidligere rapporter fra Klimapanelet, vil det ikke være tilstrekkelig å bare redusere de menneskeskapte klimagassutslippene dersom vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Vi må også fjerne CO2 fra atmosfæren på permanent basis, gjennom karbonfjerningstiltak (CDR) slik som økt skogareal, BECCS eller teknologi som fanger CO2 direkte fra lufta (DAC). Samtlige scenarier hvor oppvarmingen begrenses til under to grader viser derfor betydelig økning i skogareal og areal som skal produsere biomasse til bioenergiformål. I og med at verden har begrenset med landareal, kan slik endret arealbruk konkurrere mot andre hensyn slik som matproduksjon, bebyggelse og vern av naturområder. Rapporten viser at jo lengere vi venter med å redusere utslipp, jo mer avhengig blir vi av usikre og arealkrevende karbonfjerningstiltak.
