Vidar Helgesen og regjeringen bes om å endre rovviltforskriften slik at hjemmelsgrunnlaget utvides med formuleringene i naturmangfoldlovens paragraf 18 b og c.

I praksis setter Stortinget med dette Vidar Helgesen og regjeringen under administrasjon i ulvesaken.

For ulveforvaltningen vil det bety at rovviltnemdene kan vedta lisensjakt, ikke bare på grunnlag av fare for tap av husdyr, men også av hensyn til folks frykt, jaktinteresser og andre distriktspolitiske interesser.

-Det er svært gledelig at det nå slås entydig fast at det skal være en aktiv forvaltning av ulven i tråd med de prinsipp som Stortinget tidligere har fastsatt. Innstillingen gir rom et langt større uttak av ulv enn regjeringens innsnevrende fortolkning av regelverket har gitt rom for, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund Erik Lahnstein.

– På tross av klare vedtak har regjeringen gang på gang valgt å sette Stortingets ulvepolitikk til side. Stortinget viser i dag at man ikke finner seg i dette og instruerer regjeringen i å følge Stortingets ulvepolitikk, sier Lahnstein.

– Stortinget er krystallklare på at ikke bare risikoen for tap av husdyr kan vektlegges, men at også bredere hensyn som folks frykt, jaktinteresser og generelle distriktspolitiske interesser skal kunne tillegges vekt når man skal vurdere uttak av ulv, sier Lahnstein.

– Det er også gledelig at Stortinget igjen presiserer at det er de lokale rovviltnemdene som skal foreta den konkrete avveiingen når ulvebestanden er på eller over bestandsmålet, sier Lahnstein.

– Skogeierforbundet ville primært at balansepunktet i norsk ulvepolitikk skulle vært enda mer restriktivt. Men vi er svært tilfreds på at det nå er et bredt politisk flertall om en politikk som vil ligge fast i tiår fremover. Det vil i seg selv virke konfliktdempende, sier Lahnstein.