EU-skogens rolle i klimakampen
Hvordan skogen skal bidra inn i klimakampen og regelverket rundt arealbruksendringer (LULUCF), er et hett tema i EU for tiden. European Forest Institute (EFI) har kastet seg inn i debatten. Man må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv når man utarbeider regleverket, skriver Marc Palahi, direktør for EFI.
Økt fokus på produksjonsforskning i skogbruket er etterlengtet. Foto: Colourbox.
Regelverket om LULUCF er komplisert, og det er et vanskelig tema å debattere. Debatten om LULUCF har vært preget av ensidige og kortsiktige holdninger, og det er spredt mange feilaktige oppfatninger om de europeiske skogene. Det er helt avgjørende at vi bruker tømmeret til å erstatte fossil-baserte produkter, og dette må enhver strategi ta innover seg, skriver Palahi.
Palahi kommer også med følgende faktagrunnlag om EUs skoger og klimaendringer:
Det er 161 millioner hektar skog i EUs 28 medlemsland. Det tilsvarer 37 prosent av totalt landareal. Siden 1990 har skogarealet økt med 9 prosent, og tilveksten har økt med 38 prosent. I EU hogges om lag 70 prosent av tilveksten. I 2015 var hogsten av rundvirke på 447 millioner kubikkmeter.
EUs skoger tar opp og lagrer om lag 435 millioner CO2 årlig, noe som tilsvarer over 10 prosent av utslippene i EU. Hvis man også tar med det som blir lagret i treprodukter (HWP) og materialer som blir brukt i bygg, øker anslaget til om lag 13 prosent av EUs utslipp. Dette tallet kan dobles dersom man setter inn de rette tiltakene for planting og skjøtsel av skog, og erstatter fossilbasert produkter med trebaserte løsninger.
Les hele brevet på EFIs nettside:
En innføring i LULUCF-forslaget finner du nedenfor i saken med tittelen «LULUCF, sa du?» og i Nils Bøhns notat om EUs regneregler, datert 15.05.2017.
Den europeiske skogeierorganisasjonen (CEPF), der Norges Skogeierforbund er medlem, har saken som høyeste prioritet. Skogeierforbundet har aktivt vært med på å utarbeide CEPFs standpunkt i saken, jf. «CEPF position on LULUCF proposal», jan. 2017.
