- Alle peker på skogen som løsning for sin næring
Som leder for utvalget for grønn konkurransekraft oppdaget Idar Kreutzer at nesten alle næringer peker på skogen som en viktig faktor for at nettopp deres næring skal få til grønn omstilling i framtida.
– Noe av det som slo meg når vi gjennomgikk innspillene fra flere av de næringene som leverte sine «veikart til grønn konkurransekraft», var at de pekte på skogen som en viktig faktor for at de skulle få til grønn omstilling i sin næring. Det fortalte leder for Finans Norge, Idar Kreutzer, da han gjestet Tømmer og Marked i dag.
Han eksemplifiserte dette med å peke på at kjemisk industri vil trenge skogsråstoff for å utvikle framtidens biodrivstoff, ligning og fiskefôr. Prosessindustrien vil etterspørre trekull for å bruke som reduksjonsstoff i sin produksjon for å erstatte fossilt kull, og transportsektoren vil etterspørre biodrivstoff av høy kvalitet. Sist men ikke minst, vil byggnæringen etterspørre mye tre til byggematerialer.
Norge som industrinasjon står foran tre utfordringer framover. Vi må løse klimautfordringene, samtidig som vi skaper ny verdiskaping og nye arbeidsplasser. På alle disse områdene kan skognæringen altså spille en viktig rolle, men dette vil kreve betydelig omstilling. Skal vi oppnå et grønt skifte i næringslivet, med skogen som en aktiv rolle, må vi finne nye kilder til verdiskaping og utnytte de ressursene vi har bedre, sa Kreutzer.
Kreutzer utdypet videre, og sa at vi de siste tiårene har satset altfor mye på oljebaserte sektorer, men etter hvert som oljen blir faset ut må vi finne nye produkter og nye næringer som kan skape verdier og arbeidsplasser.
– Vi forventer at mellom 80.000 -130.000 årsverk vil forsvinne fra oljesektoren de kommende årene. Det er beregnet at vi vil ha behov for å skape 1 million nye arbeidsplasser innen 2060 – eller sagt på en annen måte, vi må skape 25.000 nye arbeidsplasser hvert år for å opprettholde sysselsettingen. Disse arbeidsplassene må være grønne og ivareta både miljø og klima, understreket han.
Kort fortalt betyr det at dagens små virksomheter i framtiden må bli mellomstore. De mellomstore må bli store også må vi fylle på med nye små og innovative virksomheter nedenfra, som også kan sikre at vi vokser i bredden. Mye av omstillingen de siste tiårene har bestått i at vi har faset ut industri og økt sysselsettingen i offentlig sektor. Dette er ikke en bærekraftig omstilling for framtida. Vi må gjenskape en privat-basert grønn industri som samtidig ivaretar både verdiskaping, arbeidsplasser og miljø, understreket Kreutzer.
Kreutzer refertet til «Veikart fra skog- og trenæringen», hvor næringen selv har slått fast at framtiden må baseres på fem pilarer, hhv.:
- Vesentlig bidrag til utviklingen av norsk bioøkonomi
- Høy løpende skogproduksjon og økt avvirkning av tømmer til industri
- Høy grad av videreforedling og verdiskaping i Norge
- Kontinuerlig innovasjon og effektivisering
- Høyt kompetansenivå
– Mitt inntrykk når det gjelder bioøkonomien i Norge, er at det særlig er den blå sektoren (fisk og hav) som har lyktes best. Her omsettes det i dag for nær 100 milliarder årlig. Den blå sektoren kjennetegnes av at den er innovativ, kunnskapsbasert, eksportrettet og konkurranseutsatt. Her tror jeg mye av nøkkelen til suksess ligger, og dette er langsiktige linjer som jeg tror også den grønne sektoren må jobbe etter for å lykkes, sa Kreutzer.
Kreutzer gjennomgikk deretter både generelle virkemidler og noen spesifikke virkemidler han mener må til for å få den grønne bioøkonomien opp å stå på et nivå som gjør at de kan ta den rollen som mange næringer etterspør i sine veikart.
– Det er naturligvis viktig med generelle tiltak som et konkurransedyktig skatte- og avgiftssystem og tiltak som kan støtte innovasjon og entreprenørskap i næringen, men skal vi virkelig få løftet skogen som en del av den grønne framtidsøkonomien, tror jeg det er noen spesifikke tiltak som næringen er avhengig av.
– Vi må tørre å ta noen valg og satse målrettet. Vi må etablere markeder for nye teknologier, stille krav og etablere markeder for spesielle næringer hvor vi har størst mulighet for å lykkes. Vi har dessuten et kjempeproblem i en næring med så spredt eierstruktur. Skogeierlagene må sikre at man tar ut storeierfordeler, og vi må jobbe målrettet med å bygge partnerskap med industrimiljøer som kan koble råvarer og kompetanse til nye produkter, slo han fast.
Han avsluttet med å slå fast at næringslivet i Norge trenger en mer offensiv holdning om å utvikle og ta i bruk ny teknologi og å ta høyere risiko for å skape framtidens arbeidsplasser.
– Får vi til dette har vi gode forutsetninger for å lykkes. Lykkes vi vil vi om 5-10 år kunne se at vi har lykkes med å bygge ny, med verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som vi når klimamålene vi har satt oss. Hver og en av kan kanskje gjøre veldig lite fra eller til i den store sammenhengen, men når vi drar i flokk kan vi utrette store ting, avsluttet Kreutzer, med klar referanse til Edmund Burke – for øvrig kjent som «konservatismens grunnlegger».