Allerede fra Ungdomsskolen i Lillehammer, visste Mari Meisingset at det var skogen hun skulle arbeide med når hun ble ferdig utdannet.

Moren hennes var intensivsykepleier i turnus og faren (Harald Erik Meisingset) tok Mari med på jobb ute i skogen. Han arbeidet ved Skogkurs på Biri til han døde altfor tidlig i 2006. Også to av Maris onkler arbeider i skognæringen.

Skogbruk som fag er alt, egentlig.

 

‐ Det var ikke noe tvil om hva jeg ville jobbe med, sier hun fra en tømmerlunne mellom Hvittingfoss og Kongsberg. Hogstmaskinen i bakgrunnen krabber oppover den bratte lia og trekker trærne med seg ned slik at den brede lassbæreren får to ranker med sortert tømmer å plukke opp.

‐ Jeg gikk tre år på «Evenstad» (Høgskolen i Innlandet, Evenstad), forteller hun. Det var et veldig godt studentmiljø der. Få elever som ble godt kjent og lærere som fokuserte på hvordan man kan lære i praksis.
Særlig det at mye av skoleåret foregikk utendørs, var viktig for henne. Minnene fra turene med faren sitter i som glede og hygge.

Mari er ei tøff jente, men du skal tørre å være deg selv er hennes råd.

‐ Hvis du går på ungdomsskolen og lurer på hva du skal gjøre etterpå, så burde du vurdere en utdanning innen skogbruk, tipser hun. ‐ Det er så mye mer enn hydraulikkolje og motordur. Skogbruk som fag er alt, egentlig. Særlig bra at så mye av undervisningen foregår ute i felt. Det er jo her ute i skogen som jobben gjøres.

Hun har hatt sommerjobb i både Mjøsen Skog og Glommen Skog. I Mjøsen hadde hun den lange tittelen skogkulturpådriver i tre somrer. Jobben besto i å oppsøke skogeiere og snakke med dem om hva de kunne gjøre for å få mer ut av skogen sin fremover.

‐ Det var artig, forteller hun. Jeg har ikke så vanskelig for verken å le eller snakke med folk, men jeg møtte så mye glede. Ganske mange bestilte tjenester av andelslaget sitt. Jeg er sikker på at de får mye ut av det de bestilte når tømmeret en gang skal hogges, sier hun.

Mari har vært aktiv også når det gjelder å skaffe seg erfaring.

‐ Jeg har kjørt lassbærer og traktor med vinsj, jobbet med motorsag, ryddesag og vinsj (elevene hadde egne drifter i skogen på Valle videregående skole (2. klasse). Hvis du kan vise til at du har litt peiling, er det lettere å få jobb. En arbeidsgiver vil jo ansette folk som står på og «leverer varer». Dessuten hjelper det med et smil, ler hun.

Du må ikke være snakkesalig, bare passe utadvendt.

 

Hele kontoret er jo egentlig ute. Her diskuterer Mari Meisingset ei drift med maskinentreprenør Lars Tore Thorsrud.

Egentlig hadde hun glemt at hun hadde søkt jobb som skogbruksleder i Viken Skog.

– Når de ringte og fortalte at de hadde to nye stillinger ledig, dro jeg på intervju selv om jeg ikke visste noe om noen av områdene. Du må ikke være redd for å flytte, sier hun. – Det er ikke farlig, du blir alltids kjent med nye folk, og alle i skogbransjen er hyggelige mennesker. Særlig når du viser at du står på og smiler litt i tillegg.

Hun innrømmer at det har vært mye å sette seg inn i. Alt hun lærte på skolen og i sommerjobbene kom godt med.

‐ Da forsto jeg raskere selve systemet, sier hun. ‐ Etter det, kunne jeg lettere sette meg inn i dataprogrammer og andre rutiner. Hele kontoret er jo egentlig utendørs. Her ute i skogen.

Jeg har kjørt lassbærer og traktor med vinsj, jobbet med motorsag, ryddesag og vinsj. Hvis du kan vise til at du har litt peiling, er det lettere å få jobb.

Er du litt åpen og ydmyk, samtidig som du er interessert, så passer du godt i skognæringen, ifølge Marit.

Hvilke egenskaper er viktigst når du skal jobbe i skogbransjen?

‐ Hmmm… sier hun. ‐ Det er ikke så godt å si. At du kan (og vil) snakke med folk er viktig. Du må ikke være snakkesalig, bare passe utadvendt. Så må du huske å høre etter hva entreprenørene, kollegene og skogeierne sier. Litt ydmykhet, kommer alltid godt med.

I tillegg, har hun en oppfordring til alle jentene som skal inn i denne bransjen.

‐ Vær deg selv. Tørr å være jente. Det kan være lett å «bli som gutta», kanskje til og med enda mer gutt enn guttene. Det er helt unødvendig ifølge Mari. ‐ Har du lyst på å ta på sminke eller gjøre noe ekstra med håret, så gjør det. Så lenge du har lyst til det, blir det naturlig. Alle setter pris på naturlighet, sier hun etterfulgt av en klingende latter.

Telefonen ringer. Det er en skogeier. Han vil diskutere en tømmerdrift.

‐ Jeg er i gang, ser du, ler hun. Etter tre og en halv måned har hun allerede vist at hun har faglig tyngde.

Det gjelder å stå på slik at hun også i år kan dra på jakt med onkel.

Har du lyst på å ta på sminke, eller gjøre noe ekstra med håret, så gjør det!

I 2015 skjøt hun sin første elg.
‐ Jeg var egentlig helt rolig, forteller hun. Elgen kom i fin ganglos ut på ei myr. Pang, pang. To gode skudd og elgen datt.

‐ Det var sent om kvelden, og jeg tenkte før jeg trakk av at hvis jeg ikke skyter nå, blir onkel sikkert sur. Han satt på post litt lenger ned i terrenget. ‐ Så tenkte jeg at hvis jeg skyter nå, så blir han sikkert sur da også, for da blir det midnatt før vi får den ut. Etter det trakk jeg bare av.

Men han ble ikke sur i det hele tatt. Etterpå kom adrenalinet mitt.

‐ Alt som har med skog å gjøre er fantastisk.

Så ringer telefonen på nytt. Hun ler en ny klingende latter. Det er mer tømmer på vei.