Skogen dekker 43,5% av EUs landområder, og er viktig for innbyggerne på mange måter. Skogen skal sikre biologisk mangfold og bidra i klimakampen. Dette er hovedtemaer i strategien. Videre skal skogen bidra med materialer til skogbasert industri, som er viktig for distriktene.

Strategien peker på at tømmer helst bør brukes i produkter med lang levetid. Hvis produktenes levetid er kort, bør produktene helst erstatte fossilbaserte produkter. Og produktene bør helst kunne brukes om igjen eller på andre måter, sirkulær økonomi har fått en viktig plass i strategien.

For oss i Norge, som er vant til å bygge mye i tre, er det interessant å se at EU-kommisjonen ønsker å fremme bruk av tre i byggsektoren. Her har kommisjonen store ambisjoner, og den vil blant annet utvikle en egen standard for å beregne klimaeffektene av å bygge i tre, og i andre byggematerialer.

EU-kommisjonen foreslår å verne all urskog (primary forest/old growth forest). Det verdt å merke seg at begrepene ikke er klart definert ennå. Definisjonen skal kommisjonen utarbeide sammen med medlemslandene. Så akkurat hva som skal vernes, vet vi altså ikke.

Kommisjonen har også store ambisjoner om å samle inn informasjon om Europas skoger, forsking og utdanning er omtalt, økosystemtjenester fra skogen er et viktig tema, det samme er øko-turisme. I media har det vært debatt om hogstformer. Strategien sier at flatehogst kan brukes der det er faglig forsvarlig.

Det er mye bra i strategien, hvorfor har den da skapt så stor debatt? Mye av diskusjonen går rundt et viktig, prinsipielt forhold, nemlig hvem som skal bestemme skogpolitikken i Europa.  I motsetningen til på jordbruksområdet, har ikke EU noen felles skogpolitikk. Skogpolitikken er det enkelte medlemslands ansvar. Forholdene for skogen varierer svært, avhengig av hvor i Europa du er. Den boreale skogen i Norden er for eksempel annerledes og har andre behov enn skogen i Sør-Europa. I skogpolitikken er det ikke slik at «One size fits all».

Prinsippet om at skogen er medlemslandenes ansvar har kommisjonen aktivt valgt å ikke ta hensyn til. Kommisjonen foreslår blant annet at det skal utarbeides egne EU-kriterier for bærekraftig skogbruk og den vil ha en egen EU-sertifisering for skogbruket. Dette skaper sterke reaksjoner. Mange medlemsland har tatt opp dette med kommisjonen. Kommisjonen har fått sterk kritikk fordi den ikke har tatt opp strategien i Skogkomiteen. Komiteen, som på engelsk heter «Standing Forestry Committee», burde selvfølgelig hatt saken til behandling. Kommisjonen oppleves altså som arrogant og egenrådig. Etter de sterke lekkasjene på det første utkastet, er det gjort mange endringer i strategien. Men det grunnleggende stridstemaet er der fortsatt. Det er ingen tegn på at kommisjonen trekker fingrene til seg i skogpolitikken.