Mandag 20. mars ble den siste delen av FNs klimapanels 6. hovedrapport lansert. Dette er en synteserapport som oppsummerer og sammenstiller de viktigste funnene fra de tre delrapportene:

• Del 1: Fysiske klimaendringer
• Del 2: Virkninger, sårbarhet og tilpasninger
• Del 3: Utslippsreduksjon, opptak og virkemidler

Ingen bedring i sikte

Synteserapporten peker på at vi har den informasjon vi trenger for å nå klimamålene, men at vi overhodet ikke er i rute.

Scenariene viser at vi fortsatt kan nå målene, men at vi nå har svært kort tid. De menneskeskapte klimagassutslippene må nå toppen innen 2025, og deretter avta svært raskt. For å nå 1,5-gradersmålet må vi halvere utslippene i 2030, og nå netto null tidlig på 2050-tallet.

Selv om de aller fleste land i verden nå har satt seg klimamål, er politikken som føres langt på nær nok til å greie de. Med den politikken som er innført i dag, er vi på vei mot 3,2 graders oppvarming. Dette vil gi svært alvorlige konsekvenser for livet på jorda, noe som er nærmere omtalt i de foregående delrapportene.

Les mer om hvordan klimaendringene kan påvirke den norske skogen her.

Skogen er en viktig del av løsningen

I alle scenariene fra klimapanelet hvor vi når klimamålene, spiller skogen en sentral rolle. Det som er unikt med skogen er at den bidrar både direkte og indirekte til å redusere fossile utslipp. Den tar opp og lagrer CO₂, samtidig som den produserer fornybare ressurser som kan brukes til å redusere utslipp i andre sektorer.

Les mer om skogens rolle i klimasammenheng her.

Skogbruk, jordbruk og annen arealbruk, også kalt AFOLU-sektoren, bidro med 13-21 prosent av de globale klimagassutslippene i perioden 2010-2019, hovedsakelig knyttet til arealendringer som avskoging. Sektoren bidro imidlertid også som et karbonsluk som tok opp en tredjedel av de menneskeskapte CO₂-utslippene i samme periode.

Den tredje delrapporten viser at sektoren samlet sett kan bidra med 20-30 prosent av de globale utslippsreduksjonene og det ekstra opptaket som er nødvendig for å holde temperaturen under to grader mot 2050. Tiltakene med størst potensial er redusert avskoging og skogdegradering, påskoging og reetablering/restaurering av skog. Forbedret skogbehandling, bioenergi med og uten karbonfangst- og lagring (bioCCS/BECCS), og økt/forbedret bruk av treprodukter kan også bidra i betydelig grad.

Også i andre sektorer vil bruk av biomasse kunne bidra til betydelige utslippskutt, for eksempel gjennom bruk av biodrivstoff i transportsektoren eller som klimavennlige byggematerialer i byggsektoren.

Nødvendig med tiltak som fjerner karbon fra atmosfæren

Som de tidligere delrapportene fra Klimapanelet har vist, vil det ikke være nok å bare redusere de menneskeskapte klimagassutslippene hvis vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Vi må også fjerne CO₂ fra atmosfæren på permanent basis, gjennom karbonfjerningstiltak (CDR) slik som økt skogareal, BECCS eller teknologi som fanger CO₂ direkte fra lufta (DAC). Samtlige scenarier hvor oppvarmingen begrenses til under to grader viser derfor betydelig økning i skogareal og areal som skal produsere biomasse til bioenergiformål. I og med at verden har begrenset med landareal, kan slik endret arealbruk konkurrere mot andre hensyn slik som matproduksjon, bebyggelse og vern av naturområder. Rapporten viser at jo lenger vi venter med å redusere utslipp, jo mer avhengig blir vi av usikre og arealkrevende karbonfjerningstiltak.