Etter at Skogeierforbundet tok initiativ til frivillig vern av skog, har situasjonen endret seg kraftig. Gjennom frivillig vern kan en skogeier tilby et område for vern til myndighetene. Dersom området har tilstrekkelige miljøkvaliteter, kan området bli vernet som naturreservat. Prosessen går raskt og skogeier har visshet for at hun kan trekke tilbake tilbudet på ethvert tidspunkt før vernevedtak, noe som myndighetene respekterer. Erstatningen holder et bra nivå, blant annet fordi politikerne har vedtatt at den skal være skattefrie. Samarbeidet mellom Miljødirektoratet og Skogeierforbundet fungerer godt, og myndighetene verdsetter det arbeidet som blir gjort. Alle politiske partier har også sluttet opp om arbeidet med frivillig vern.

I år er det bevilget hele 442 mill. kroner til vern av skog. Det er den største bevilgningen til formålet så langt. Det arbeides derfor nå hektisk med å få saksbehandlet ferdig nok areal til vernevedtak, som det er planlagt to av i år. Det første vernevedtaket i år ble nylig gjennomført for 19 skogområder i 10 fylker. Ti av disse områdene ligger på Statskogs arealer. I alt ble det vernet 94 kvadratkilometer, og 56 kvadratkilometer av dette er produktiv skog.

Til nå er det det gjennom ordningen frivillig vern etablert 360 naturreservater. Omlag 3 % av den produktive skogen er nå vernet. Frivillig vern har bidratt med ca. en firedel av dette.

‐ Jeg vil takke de mange skogeierne som tilbyr frivillig vern. Det gode samarbeidet mellom miljømyndighetene og skogeierne har gitt økt skogvern, respekt for privat eiendomsrett og mindre konflikter, sier statsråd Vidar Helgesen i en kommentar til vernevedtakene forrige uke.

‐ Vi er glade for at politikerne så tydelig slutter opp om arbeidsmetoden med frivillig vern, sier Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, som understreker at det er helt avgjørende for tilliten til systemet at frivilligheten respekteres.