– I utgangspunktet er skogbruket i dag i en relativt heldig situasjon ved at den direkte aktiviteten i skogen i liten grad utsetter noen for smitterisiko og derfor i utgangspunktet kan gå tilnærmet normalt. Ut fra det er vår næring ikke av dem som er mest berørt akkurat i disse dager, innleder Olav A. Veum – styreleder i Norges Skogeierforbund.

– Samtidig ser vi allerede nå at situasjonen er i ferd med å endre seg. Vi leverer tømmeret vårt i et internasjonalt marked og er forberedt på at kontrakter og planlagte leveranser av tømmer vil bli berørt framover, sier han.

Vri bruken av driftsapparatet

– Får du for eksempel smitte på et sagbruk eller i en industribedrift slik at de må begrense driften, kan vi raskt få beskjed om at noen stenger tømmermottaket eller utsetter å ta imot nytt tømmer. Da må vi finne alternativ avsetning for det, eller stoppe produksjonen ute i skogen. Vi er en internasjonal næring og mindre mobilitet mellom landene gir allerede utslag. Vi må hele tiden se på hvordan markedet utvikler seg. Blir det behov må en vurdere å vri driftskapasiteten mot de sortimentene det er mest etterspørsel etter i øyeblikket. Vi må være kreative og søke nye løsninger som gjør at vi i størst mulig grad kan opprettholde aktivitet, verdiskapning og arbeidsplasser, innenfor de rammene som gjelder for å ta vare på hverandre framover, poengterer Veum.

Må opprettholde mest mulig drift

Ifølge Veum har vi sett et gledelig oppsving i det private markedet for trelast, blant annet som følge av at mange har fått bedre tid og avlyst reiser.

– Da starter de i stedet hjemlige prosjekter med oppussing og restaurering, som igjen øker etterspørselen etter trelastprodukter. Dette er kjærkomment for hele skog- og trenæringen, men vil ikke dekke opp for tapt aktivitet dersom store prosjekter stopper opp. Det er derfor  viktig at offentlige aktører som kommunene, samt store byggentreprenører, også gjør det de kan for å få ferdig nye reguleringsplaner, gjennomføre planlagte prosjekter og på den måten bidra til å opprettholde byggeaktiviteten i Norge, sier Veum.

Må forsøke å finne ny arbeidskraft

Samtidig ser Veum noen utfordringer når vi nå nærmer oss sesongen for kulturtiltak, særlig planting og ungskogpleie i skogene. Disse oppgavene har etter hvert i stor grad blitt utført av utenlandsk arbeidskraft, og faren er overhengende for at næringen vil mangle arbeidskraft gjennom årets sesong.

– Vi må allerede nå ta inn over oss at vi må være kreative og tenke nytt for å skaffe nok arbeidskraft til å gjennomføre alle planlagte og ønskede skogtiltak, som blant annet planting og ungskogpleie. Vi i Skogeierforbundet har tatt et initiativ i samarbeid med NHO for å se om vi kan få regjeringen med på en tiltakspakke til skogbruket, der innsatsen rettes nettopp mot å opprettholde eller øke innsatsen på slikt skogkulturarbeid, sier Veum.

Oppfordrer til egeninnsats og dugnad

Veum maner også til dugnadsånden blant skogeiere, deres familier og alle andre gode krefter, i den situasjonen vi nå står oppe i.

– Selv om vi skulle greie å få økt tilfanget av norsk arbeidskraft noe gjennom økonomiske bidrag fra staten, tror jeg fornuftige skogeiere gjør lurt i å gjenoppfriske kunnskapen rundt det å plante og drive litt ungskogpleie selv. Ta gjerne med familien ut og overfør kunnskapen til kommende generasjoner. Kanskje kan også naboer og andre gode hjelpere i lokalsamfunnet mobiliseres – forsøk og vær kreativ, oppfordrer han.

– Men det å plante eller utføre ungskogpleie riktig forutsetter jo kunnskap. Du kan ikke ta inn hvem som helst til slikt arbeid, spør Skog.no.

– Selv om det forutsetter en viss skogkunnskap å plante riktig, har bl.a. Skogkurs gode instruksjoner som kan gi en nødvendig grunnopplæring for dem som føler seg litt rustne, eller som kanskje aldri har deltatt i planting tidligere, slik at flest mulig kan mobiliseres til en felles plantedugnad i år. I disse dager har jo skogeierne allerede bestilt planter til årets sesong og det er helt avgjørende at vi får mobilisert nok innsats til at planter som allerede er produsert, kommer ut i skogen til riktig tid. De må ikke blir stående ubrukt på et lager – eller i verste fall kastet, slår han fast.

Må jobbe for å holde hjulene i gang

– Blant de konkrete tiltakene Skogeierforbundet løpende vurderer, er altså å vri driftsapparatet mer mot tynningsdrifter og uttak av bioenergi. Vi jobber sammen med NHO og myndighetene om å få til en økonomiske insentiver til økt skogkulturarbeid og å sysselsette flere landsmenn i dette arbeidet gjennom sommersesongen. Vi leter hele tiden etter nye oppgaver som kan erstatte aktivitet som eventuelt må utsettes eller legges ned i ukene og månedene framover. For eksempel ser vi på om rydding langs veier, kraftlinjer, jernbaneskinner etc. kan være en mulighet dersom tømmeromsetningen går ned og vi må redusere den vanlige aktiviteten med skogsdrift.

– Kanskje kan vi også få myndighetene med på en kompensasjonsordning til entreprenører som en periode må ta mindre lønnsomme oppdrag, og kanskje kan vi få noe penger til å kompensere økte lønnskostnader ved at vi erstatter utenlandsk arbeidskraft med norske arbeidere i skogkulturarbeidet. Ingen ting av dette er foreløpig avklart, men både skogeierne og alle som er tilknyttet skog- og trenæringen skal vite at vi gjør alt vi kan for å sikre drift og økonomi så godt det er mulig, samtidig som vi naturligvis skal ta vår del av ansvaret for å unngå smitte og å utsette folk for helsefarlige situasjoner, sier Veum.