Noen mennesker går hele livet og lurer på hva de egentlig vil bli, mens andre er helt sikre. Håvar Vold fra Hof i Vestfold var to og et halvt år da han så en hogstmaskin i arbeid for første gang.

Faren Vidar Vold forteller at gutten hylte og skrek så fælt da de kjørte forbi en hogstmaskin da gutten var tre, at de måtte stoppe og se. Han ga seg ikke. Vidar måtte ringe hjem til kona og utsette middagen.

‐ Jeg husker en gang da han var seks år, forteller far Vidar. Da hadde vi allerede gått mange mil i sølete lassbærerspor for å oppsøke hogstmaskinens magiske verden. Den unge Håvar hadde blitt kjent med sjåføren, og som vanlig fikk han sitte bak førersetet i den 30 tonn store maskinen. Praten gikk lett. Håvar hørte etter og snappet opp. Etter en lang stund kom de kjørende mot der faren sto.

‐ Jeg holdt på å dette på ryggen, smiler faren. Det var Håvar som kjørte. Det var trygt i sakte fart på slett bakke. Der og da bestemte Håvar seg for hva han skulle jobbe med.

‐ Det er kombinasjonen med skog, tømmerlukt og maskiner, olje og passe med skruing, som er tiltrekkende, sier Håvar.

Nå har han blitt 17 år. I flere somrer har pappa Vidar kjørt han fra huset i skogkanten i Hof til Sande hvor skogentreprenør Benterud holder til.

‐ Vi finner alltid noe å gjøre for ungdom som virkelig vil, sier junior, Tor Halgrim Benterud, som driver ganske stort innen tømmerbransjen. Faren hans, Tor Jørgen Benterud, driver også. Hvert sitt firma, men de samarbeider godt.

Det er ikke ofte vi opplever en gutt som har med seg matpakke og blåbærsaft på termos. Det ville jo vært utrolig teit å ikke ta vare på en slik interesse og et slikt talent. Tor Halgrim Benterud.

 

Vi må ta oss tid til ungdommer som har evner og motivasjon, sier Tor Halgrim Benterud (bak). Han er glad for å få Håvar Vold på laget.

Tor Halgrim er klar i sin anbefaling til andre skogentreprenører.

‐ Ta deg tid til å snakk med dem som er interesserte. Vi arbeider i en liten, men spennende næring, og derfor må vi ta vare på alle som vil begynne hos oss.

Senior, Tor Jørgen, har hatt fire lærlinger. Alle har fått jobb i firmaet i ettertid, og tre er der fremdeles.

‐ Det er dem som virkelig vil, som har størst mulighet for å bli virkelig gode. Jo før man begynner, jo bedre er det, sier Tor Halgrim. Selvsagt forstår han at en maskin til over fire millioner må gå jevnt, men ser du en jente- eller guttunge i skogkanten, så ta ei lita pause, råder han. På en hogstmaskin må man i gjennomsnitt ta 18 avgjørelser i minuttet, har han lest. Til sammenligning tar en helikopterpilot 15.

‐ 110 prosent konsentrasjon, da er det greit med noen minutters pause innimellom. Derfor kan vi like godt snakke litt med folk som er interessert.

‐ Men vi kan vel ikke oppfordre unger til å gå bort til hogstmaskiner i drift, spør vi.

‐ Nei, det er klart at man må være ytterst forsiktig, men de som er foreldre, burde likevel følge opp når ungene viser interesse for noe. Bli med dem, og ha på ei synlig jakke. Vi er vant til å være på vakt, så vi tar aldri noen sjanser, sier han.

Det er kombinasjonen med skog, tømmerlukt og maskiner, olje og passe med skruing, som er tiltrekkende. Håvar Vold.

Håvar er en beskjeden gutt. Det liker Tor Halgrim godt.

‐ Vi behøver ikke de som er verdensmestre i alt. Hogstmaskinarbeid er presisjon, oppmerksomhet og utholdenhet. Du må være ydmyk av type, hevder han.

Arbeidsplassen koster fire millioner (hogstmaskin koster fire millioner og en lassbærer omtrent tre) og du må også kunne en god del data for å håndtere verktøyene.

‐ Det er ikke ofte vi opplever en gutt som har med seg matpakke og blåbærsaft på termos. Det ville jo vært utrolig teit å ikke ta vare på en slik interesse og et slikt talent, smiler Tor Halgrim.

På en hogstmaskin må man i gjennomsnitt ta 18 avgjørelser i minuttet. Tor Halgrim Benterud.

 

Den som skal kjøre hogstmaskin må håndtere datamaskiner ganske bra. Norge er på topp i verden når det gjelder digitalt utstyr i driftene.

‐ Jeg er utrolig glad for at dere har tatt imot gutten så åpent, sier Vidar. Når skolen har fri, så har det ofte hendt at Tor Halgrim har kjørt bortom og hentet Håvar om morgenen. Så sitter han på hele dagen, før han blir kjørt hjem til slutt.

‐ Det er jo hyggelig å ha litt annet selskap en elg og rådyr, sier Tor Halgrim.

De to har snakket om enda en viktig ting. Nemlig om at det tar lengre tid å lære seg å kjøre lassbærer enn hogstmaskin. Tor Halgrim er nøye med at man skal begynne sakte og presist, slik at armen på lassbæreren ikke bommer, men blir som armen på kroppen.

‐ Farten kommer av seg selv med trening, sier han. ‐ Det er all bommingen som tar tid.

Håvar nikker. Han har allerede begynt treningen. Tor Halgrim har fortalt ham at det også er noe som heter norgesmesterskap i lassbærerkjøring. Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer om den unge gutten i fremtiden.

Vi behøver ikke de som er verdensmestre i alt. Hogstmaskinarbeid er presisjon, oppmerksomhet og utholdenhet. Tor Halgrim Benterud.

Både skogentreprenør Tor Halgrim Benterud og Vidar Vold sier de har svært dårlig erfaring med Buskerud fylkeskommune. Folkene som arbeider på inntakskontoret der står ikke høyt i kurs.

‐ Vi har en sterk følelse av å bli motarbeidet fordi vi bor i Vestfold, mens Kongsberg videregående skole (Saggrenda) ligger i Buskerud. Selv om Vestfold fylkeskommune har garantert for at de vil betale for Håvars studieplass, og at skolen har bekreftet at det er ledige studieplasser, mener vi at Buskerud fylkeskommune ikke har lagt to pinner i kors for å få ham inn, sier Vidar Vold. I fjor endte det med at Håvar måtte gå VG1 på Gjennestad videregående skole i Vestfold. Det er en bra skole, men her går det gartnere og ikke skogentreprenører.

Håvar søkte Saggrenda på nytt i år (VG2). Også nå var det ledige plasser og penger fra Vestfold. Etter bulder og brak fra Vidar fikk han beskjed om at han hadde kommet inn. Drømmen gikk i oppfyllelse! Så gikk det 14 dager og så kom en ny e-post om at han sto på venteliste.

‐ Slikt er å motarbeide ungdom som vil noe, sier Vidar Vold bestemt. Han slo i bordet og sa sin mening. Få dager etter, skrev Buskerud fylkeskommune at han hadde kommet inn.

Tor Halgrim Benterud har selv gått på Saggrenda og har flere oppdrag i forbindelse med opplæringen der i dag også.

‐ Jeg tror jeg har hele skognæringen med meg når jeg sier at det offentlige må legge til rette for de som vil noe. Både næringen og samfunnet behøver talentene, sier han alvorlig.

Heldigvis kom Håvard Vold inn på den utdanningen han virkelig ønsket seg. – Ikke gi deg hvis du opplever motgang, er hans råd til andre.

Fylkesutdanningssjef i Buskerud, Jan-Helge Atterås, kommenterer saken raskt på forespørsel fra Magasinet Skog.

‐ Dersom Vestfold fylkeskommune hadde spurt om å få kjøpe plass på VG1 Naturbruk skoleåret 2016/2017, ville Buskerud fylkeskommune svart ja. Men det har Vestfold fylkeskommune ikke spurt Buskerud fylkeskommune om, skriver han i en e-post til Skog.

Lovverket er endret mellom disse to skoleårene, og Atterås slår fast at «søkere som søker andre fylker enn hjemfylket, kommer bakerst i køen i andre fylker».

I år søkte Håvar Vold både Vestfold fylkeskommune om å kjøpe plass til ham på VG2 Skogbruk ved Kongsberg vgs. (Saggrenda) og direkte til Buskerud fylkeskommune om samme plass. Det forklarer de ulike (og uheldige) beskjedene.

‐ Oversikt over ledige plasser foreligger som oftest ved skolestart eller etter skolestart, opplyser Atterås.

Læringen får være å stå på hvis det er noe du virkelig brenner for. På tross av at alle landets fylker tar inn egne studenter først (det kan man jo mene mye om, men slik er det nå engang), lønner det seg å ta kontakt med fylkeskommunen i eget fylke. Snakk gjerne også med skolen du går på året før.

‐ Prosessen opplevde jeg som motgang, sier Håvar. ‐ Men jeg ville ikke gi meg. Nå har jeg kommet inn og jeg skal vise at dette er yrket for meg.

‐ Håvar Vold får helt klart lærlingkontrakt hos oss, sier Benterud. ‐ Jeg skal sette han til fine oppdrag og ikke fullt så fine oppdrag. Han skal få lov til å ligge på ryggen i søla under hogstmaskinen å skru når noe går i stykker. Slik siler vi ut ekte ståpåvilje fra bajaseri i store maskiner, sier han.

‐ Helt i orden, smiler Håvar lurt. ‐ Jeg er klar!