Den nye handlingsplanen mot villsvin legger opp til minst mulig ville svin i Norge, spredt utover et minst mulig område. Etter cirka 15 år med arten i Norge har Miljødirektoratet og Mattilsynet utarbeidet en plan mot villsvin. Det er spesielt frykten for spredning av afrikansk svinepest, som er påvist i flere EU-land, som gjør at myndighetene ønsker minst mulig av arten i Norge. Utfordringen ligger i stor grad i at Sverige har en helt annen politikk på området.

I Sverige har bestanden av villsvin, økt kraftig de siste årene, men har nå flatet ut, eller gått noe tilbake i «de gamle» villsvinlänene. I 2019 ble bestanden beregnet til cirka 300 000 individer.  Bestandseksplosjonen i Sverge er resultat av en villet politikk med foring og spredning med menneskers hjelp. I Sør- og Øst Sverige er «viltbruk» en produksjons- og driftsform i landbruket.

– Derfor er det urealistisk å si at vi ikke skal ha villsvin i Norge, det er ikke en politikk som vil bli tatt på alvor av de det gjelder. At vi skal holde arten nede på en lav bestand, og at vi ved effektiv organisert jakt skal forebygge videre etablering og spredning, er derimot et realistisk mål, sier Vidar Holthe, tidligere rådgiver i Norges Skogeierforbund.

Løper over grensen

Han har bistått i arbeidet med planen, og sier at det nå er selvrekrutterende og etablerte bestander av villsvin i Aremark og Haldensområdet. Dyr som observeres andre steder i landet kommer gjerne over grensen fra Sverige, ikke som en spredning fra Østfold.

– Vi har et kontinuerlig tilsig fra Sverige fra Kongsvinger og nordover. En villsvinflokk kan gjerne ha tilhold på begge sider av grensen, og kan gjerne holde seg i Sverige om natten, men går mange kilometer på dagen for å beite, sier Holthe.

Dagens bestand i Norge kan ligge på alt mellom 400-1200 individer, og bedre kontroll over villsvinene er ett av målene i planen. Det foreslås blant annet å utvikle en villsvinapp. Ifølge Holthe er det ikke et hensiktsmessig virkemiddel å utlove skuddpremie på villsvinet, da dette lett kan misbrukes. Gratis trikintest ved innlevering av prøver er et alternativ. Utfordringen er at testsvarene gjerne tar lang tid fra veterinærinstituttet.

– Om man har skutt villsvin, vil man gjerne vite ganske raskt om kjøttet har trikiner. Dersom det tar over en uke å få svar fra på prøvene er det vanskelig å motivere jegere til å levere inn prøver.

Vil bruke lys på jakt

Mer effektive jaktformer er avgjørende for å nå målet om lav villsvinsbestand. For å kontrollere, og hindre økt bestand av villsvin, bør to tredjedeler av bestanden tas ut årlig.

– Vi har i dag et hardt jakttrykk på villsvin, men savner tillatelse til å bruke noen virkemidler som ville effektivisere fellingen. For å sikre effektiv jakt må det tillates bruk av lys. Dette håper vi det blir gitt tillatelse til på nyåret. I tillegg er det viktig med en målrettet bruk av åte, sier Holthe som legger til at villsvin er nattaktive dyr, som blir svært vanskelige å beskatte his de blir forstyrret ved uheldige jaktformer.

– Jegere må være spesielt utholdende, og gidde å jakte på villsvin også i Norge og ikke bare i Sverige. Derfor er det viktig å legge til rette for effektive jaktformer, understreker Holthe. Dette er særlig viktig når bestanden er glissen og ønskes redusert ytterligere.  Da er det en utfordring å få jegerne til å holde ut.

Foring av villsvin vil bli forbudt i Norge. Åte under jakt er derimot en annen ting.

– Åte defineres som ti kilo mais eller ubearbeidet korn per måned per km2 der det jaktes, forklarer Holthe.

Smitten kommer med folk

Villsvin kan være bærer av afrikansk svinepest, og sykdommen påvises i stadig flere EU-land. Holthe påpeker at biosikkerhet kanskje er det aller viktigste innsatsområdet for den nye villsvinplanen.

– Skulle vi få smitten hit, så har den kommet med folk; jegere som har vær på jakt i sykdomsbefengte områder, utenlandske gårdsarbeidere og lignende. Da vil en norsk villsvinbestand representere et farlig smittereservoar, hvor viruset kan etablere seg.

– Derfor er det viktig at jegere, myndigheter og andre involverte jobber mot felles mål. Informasjon rundt villsvin og spredning av smitte må ut til de det gjelder. Et viktig poeng her er at lastebilsjåfører som kjører over store deler av Europa lett kan spre smitten via matavfall på rasteplasser der ville svin kan komme til. Her må vi være på vakt og formidle og spre informasjonen på de rette «kanaler og media», sier Holthe.

Vidar Holthe har bistått i arbeidet med Handlingsplanen mot villsvin.