Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Blir regjeringskvartalet bygget i tre?

Et flertall på Stortinget vil at det nye regjeringskvartalet skal bygges i tre. Byggherren – Statsbygg tar forbehold når det gjelder reisverk og fasade, men er innstilt på å bruke mye tre i bygget.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

De fire partiene SV, Ap, Sp og KrF har fremmet forslag for Stortinget om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet. De fire partiene utgjør flertall på Stortinget, og kan gi sterke føringer til byggherren, dersom forslaget vedtas. Det kommer først til høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen den 16. mars.

I går var det et seminar rundt temaet på Stortinget, som de fire partiene hadde invitert til. Her fikk Arthur Buchardt, investor og eiendomsutvikler, Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, Aasmund Bunkholdt, daglig leder i Trefokus, og Tore André Sines, prosjektleder for Nasjonalt program for leverandørutvikling, innlede til debatt.

Både blant innlederne og de frammøtte politikerne, var det stor enighet om at det burdet brukes mest mulig tre i byggingen av det nye regjeringskvartalet. Politikerne som var til stedet var blant annet Jonas Gahr Støre, partileder i Arbeiderpartiet; Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet; Karin Andersen (SV), som er forslagsstiller for å bruke tre i regjeringskvartalet, og også leder for Kommunal- og forvaltningskomiteen, Steinar Reiten (KrF), medlem i næringskomiteen og Geir Pollestad (Sp) som leder næringskomiteen.

Den eneste av innlederne som hadde forbehold mot å fremme bruk av tre som et nærmest ideologisk standpunkt, var Harald Nikolaisen fra Statsbygg. Kanskje ikke så rart siden det er Statsbygg som er ansvarlig byggherre for regjeringskvartalet. Selskapet må dermed håndtere ulike hensyn både til hvordan man ivaretar sikkerhet, miljø, estetikk og andre krav til bygget, samt en viss næringsnøytralitet i valget av byggematerialer.

Nikolaisen slo likevel fast at også han er treentusiast, og at tre har mange fordeler, som at det er lett tilgjengelig, lett å transportere og lett å forme som byggemateriale. Han viste også til at det å bruke tre har et lavt klimafotavtrykk og mindre CO2-utslipp en konkurrerende byggematerialer.

‐ Gjennom klimadiskusjonen ser vi at tre har fått ny vind i seilene. Tre blir mer og mer aktuelt der det har sine fortrinn. Men jeg er likevel mer opptatt av å finne det gode samvirket mellom materialene, og å bruke tre der det har sine fortrinn – ikke å dyrke tre som en idelogi. Dessuten har vi i Statsbygg et mål om å opptre nærings- og teknologinøytrale – det vil si at vi ikke binder oss til bare å bruke tre, eller noe annet materiale, sa Nikolaisen i sin innledning.

Han viste blant annet til at Statsbygg har et prestisjeprosjekt i tre på Høyskolen i Innlandet, Campus Evenstad, hvor de har bygget et nytt administrasjonsbygg i tre som i løpet av sin levetid vil produsere mer energi enn forbruker.

‐ Sammenlignet med stål og betong reduserte vi klimafotavtrykket med 15 prosent på dette bygget, slo han fast. Han viste også til at flere studier har vist at tre er bra for arbeidsmiljøet. ‐ Det tar vi naturligvis med oss, og vi bruker gjerne tre – men først og fremst der det har sitt fortrinn, gjentok han.

Samtidig forklarte Nikolaisen at bruk av massivtre i store bygg krever kompetanse og at kompetansen rundt bruk av tre foreløpig ikke er god nok til at han tror det blir aktuelt å bruke tre i regjeringskvartalet når det gjelder reisverk og fasade.

‐ Vi har noen særlige utfordringer rundt sikkerhet, vi må ta høyde for både skudd og sprengstoff. Hvor mye tåler tre i disse henseende, spurte han retorisk, og svarte selv: ‐ Det er startet et forskningsprosjekt i regi av Treteknisk institutt og Forsvarsbygg, men foreløpig er kompetansen på disse områdene begrenset. Vi trenger derfor mer kunnskap, og før denne kunnskapsfronten har flyttet seg videre tror jeg det er lite sannsynlig at man kan bruke massivtre i bæring og fasaden i regjeringkvartalet på grunn av sikkerheten, slo han fast.

‐ Det betyr imidlertid ikke at det kan være mye tre i disse byggene likevel. Husk at vi har en byggeprosess som kommer til å gå over 10 år, og på den tiden kan vi få ny og avgjørende kunnskap som også bidrar til at vi kan øke trebruken, slo han fast.

Entusiastene som vil ha regjeringskvartalet i tre. Fra venstre: Winfried Schaal, Moelven, Erik Lahnstein, administrerende direktør, Norges Skogeierforbund, Steinar Reiten (KrF), Jonas Gahr Støre (Ap), Karin Andersen (SV), Rune Abrahamsen, administrerende direktør, Moelven Limtre, Ali Amrani, Moelven og Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

 

Akkurat som mange av pådriverne for mest mulig trebruk i regjeringskvartalet, var også Nikolaissen enig i at man bør bruke muligheten et slikt bygg gir til å fremme utvikling av norsk næringsliv.

‐ Der vil jeg utfordre næringen litt tilbake, sa han: Gå sammen med virkemiddelapparatet og andre støttespillere og finn ut hvilke områder som egner seg best for industriutvikling av norsk treindustri der det finnes et marked som kan nås, også ut over dette konkrete prosjektet. Kanskje er det ikke de mest sikkerhetskritiske elementene treindustrien skal satse på. Finn noe som har et større massemarked for industrialisering og utvikling, så skal vi samtidig sørge for å stille høye miljøkrav og å sørge for at det blir et regjeringskvartal med masse bruk av tre, slo Nikolaisen fast.

Mye av det Nikolaisen sa, ble godt mottatt av de andre debattantene, selv om han også ble utfordret til å tenke enda mer trebruk, og enda høyere ambisjoner og presisjonsnivå på miljøkravene enn det han signaliserte i sin innledning.

‐ Vi må tenke på barnebarna og forsøke å gjøre noe bra som de kan huske oss for. I regjeringkvartalet har vi muligheten til å lage et forbildeprosjekt på hva som er mulig. Harald Nikolaissen, jeg vil oppfordre deg til å se på mulige hybridløsninger og ta en ekstra runde på hvor du kan bruke tre, selv om vi naturligvis skal følge regler og prosedyrer. Jeg tror dere kan gå lenger enn du tror i dag, sa blant annet Arthur Buchardt, til bred støtte fra flere av de andre debatantene.

Han hadde samtidig en oppfordring til politikerne: – Tenk logikk og ikke politikk. Ikke la det gå politikk i det, men bruk sunn fornuft. Da får dere også hele Stortinget med dere på et slikt vedtak.

Både Karin Andersen og Guro Hauge, som er fagansvarlig for bygg og materialer i miljøorganisasjonen Zero, mente Statsbygg gjerne kunne ha høyere miljøambisjoner og mer spesifikke og tallfestede miljøkrav.

‐ Jeg vil se ambisjoner som at dette skal være en null-utslipps byggeplass og et nullutslippsbygg, samt at dere tallfester høye miljøstandarder. Da bidrar dere til at næringslivet også strekker seg etter ny teknologi og nye løsninger, sa Andersen.

Guro Hauge fulgte opp: ‐ Målene dere har er for vage. De holder ikke om du skal få med deg rådgivere, byggenæringa og hele det politiske apparatet. Hvorfor har dere så diffuse mål, når dere har gjort dette før, blant annet på Campus Evenstad. Jeg mener regjeringskvartalet må Breem-sertifiseres og miljøsertifiseres, slik det er vanlig å gjøre på store byggprosjekter i dag. Hvorfor skal ikke dette gjelde et prestisjeprosjekt som regjeringskvartalet?

Harald Nikolaisen fikk svare på utfordringene.

‐ Jeg får mange spørsmål om miljøambisjonene – om at de er for vage. Jeg er ikke enig i det. Vi i Statsbygg opplever tvert imot at de innenfor de gitte rammer – blant annet med sikkerhetshensynene vi skal ivareta – er ambisiøse. Det er klart at det er opp til dere politikere å sette rammene, så må vi realisere. Sånn generelt er det også slik at det ikke holder å rope «halleluja», noen må også gjennomføre miraklene. Der ser vi kanskje større utfordringer enn enkelte andre, avsluttet Nikolaisen.

Om vi redaksjonelt tillater oss å oppsummere kort, blir det vel dermed nærmest et definisjonsspørsmål hvorvidt regjeringskvartalet blir bygget i tre eller ikke. Mener man at «å bygge i tre» betyr at det skal være massivtre i reisverk og fasader, kan det være fare for at man blir skuffet over de ambisjonene Statsbygg har – i alle fall foreløpig. Men at det blir mye bruk at tre i regjeringskvartalet uansett, kan det også se ut til at alle parter er skjønt enige om.

Høring rundt forslaget foregår altså i Kommunal- og forvaltningskomiteen den 16. mars. Der er det mulig for alle treentusiaster å påvirke Stortingets beslutning.