Heller skog enn stauder – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Heller skog enn stauder

Birgit Sundbø Hagalid (26) var nesten ferdig med en bachelorgrad i plantevitenskap da hun fant ut at hun var på feil kurs; hun ville heller jobbe i skogbruket enn med stauder. I dag har hun funnet drømmejobben i et prosjekt for planteforedling hos Skogfrøverket.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Den blide rogalendingen kommer fra en gård i Hjelmeland i Ryfylke, med rundt 2400 dekar produktiv skog, fjelledelgran til juletresalg og sauehold. Det er foreldrene som fortsatt driver gården, og broren Ola har odelsretten, så Birgit har slått seg til ro med at hun blir på Østlandet de nærmeste årene.

‐ Det er jo mye skog med fint turterreng her på flatlandet også, sier hun, men innrømmer samtidig at hun kunne ønsket seg kortere avstand til fjellet og noen lokale topper som hun kunne bestige for å få litt frisk luft i lungene og ordentlig utsikt over nærområdet.

‐ Jeg er opptatt av friluftsliv og natur, og det var vel også grunnen til at jeg valgte å studere på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU). Jeg tok først en bachelorgrad i plantevitenskap, men da jeg var halvveis i tredje året innså jeg at dette ikke var det jeg ønsket å jobbe med i framtida. Det var for fjernt fra min interesse for naturen som ressurs. Derfor tok jeg et fjerde studieår hvor jeg tok alle de obligatoriske fagene i bachelorutdanningen i skogfag i tillegg, fortsetter hun.

Med godkjent bachelorgrad både i plantevitenskap og skogfag, valgte Birgit å gå videre og ta mastergrad i skogfag på NMBU. Masteroppgaven om knoppfenologien til bøk ble levert i vår.

Birgit gjør mye forsøksarbeid i skogen. Her er hun ute med en fiberhelningsmåler for å se hvordan trefibrene i dette treet er.

 

Da hadde Birgit allerede fått tilbud om jobb i Skogfrøverket. Prosjektet hun jobber med, er finansiert over Landbruks- og matdepartementets budsjett, og har som formål å foredle fram et skogplantemateriale som skal være tilpasset framtidens klima i Sørøst-Norge. Prosjektet, som går over fire år, er en del av regjeringens nasjonale klimapolitikk.

‐ Jeg tok selv kontakt med Skogfrøverket og fikk en sommerjobb hos dem i fjor. Da fikk jeg et bein innafor, og da de fikk penger til klimaprosjekter var jeg så heldig å få tilbud om å jobbe med dette, forteller Birgit, fornøyd.

‐ Å jobbe i Skogfrøverket og med dette prosjektet er en drømmejobb for meg, forteller Birgit opprømt. – For det første får jeg her kombinert kunnskapen min både fra plantevitenskap og skogfag. Faglig spenner også prosjektet helt fra det praktiske skogbruket og til forskningsfronten når det gjelder genetikk, plantefysiologi og forsøksmetodikk. Dette gjør at jeg får brynet meg på nye og varierte faglige problemstillinger. Jobben innebærer også at jeg må samarbeide tett med fagpersoner i alle leirer, både skogeiere, næringen og forskere, som alle har mye kunnskap å tilføre meg, sier hun.

 Jeg tok selv kontakt med Skogfrøverket og fikk en sommerjobb hos dem i fjor. Da fikk jeg et bein innafor.

 

‐ Dessuten synes jeg det er veldig givende å få være med på å utvikle nytt skogplantemateriale som både skal bidra til økt vekst, en mer robust og klimatilpasset skog for framtida som samtidig også kan fange og lagre mer CO2. Jeg føler jeg er med på å utvikle en viktig brikke i et større bilde, og at produktet av arbeidet vil komme oss alle til gode. Prosjektet vil jo bidra til å skape økte verdier for skognæringen, samtidig som vi skal ivareta den naturlige genetiske diversiteten på en god måte, slår hun fast.

I tillegg til å være prosjektleder for det nevnte prosjektet, deltar Birgit også i de fleste av Skogfrøverkets aktiviteter. Dette innebærer alt fra sanking av frø fra plantasjer, poding, planting, registreringer av forsøk, og altså forskning og utvikling av nye plantematerialer.

Birgit har også ansvar for å koordinere aktiviteten ved Skogfrøverkets driftsområde i lavereliggende områder fra Oslo-området i nord og til og med Aust-Agder i sør, og den forsøksvirksomhet som skjer i samarbeid med NIBIO i dette området.

Poding og andre forsøk gjennomføres i samarbeid med NIBIO på HOgsmark forsøksgård i Ås. Her er Birgit på befaring sammen med Geir Østreng og Anne Eskild Nilsen, som ivaretar den daglige driften av forsøksgården.

 

Som den ivrige klima- og miljøforkjemperen Birgit er, skynder hun seg samtidig å understeke at de aktivitetene som stiftelsen Det norske Skogfrøverket jobber med, ikke handler om genmanipulering eller å «tukle» med naturens egenskaper.

‐ Enkelt forklart tar man utgangspunkt i de beste trærne som står i skogen og avler videre på dem ved å krysse de beste med hverandre og velge de beste av de beste. Slik foretar vi en seleksjon, men denne er av en slik størrelse at vi får den genetiske gevinsten vi ønsker samtidig som vi ivaretar den genetiske diversiteten. Vi jobber mye med poding, som er en anerkjent og etablert metode innenfor plantevitenskapen.

‐ Når vi poder bruker vi naturens egen evne til å tilpasse seg til vår fordel uten å endre plantematerialet noe, og hadde vi «tuklet» med naturen er jeg ikke sikker på om jeg kunnet jobbe med dette, sier hun.

Når vi poder bruker vi naturens egen evne til å tilpasse seg til vår fordel uten å endre plantematerialet.

 

Birgit er opptatt av å balansere hensynet både til skogbrukets verdiskaping og det at vi utnytter naturens ressurser på dens egne premisser.

‐ Vi må ta vare på skogen som en naturlig ressurs, men samtidig bidra til en utvikling som gjør at den blir mer robust og kan tåle framtidens klima. Skogbruk og miljø må også balanseres, slik at vi både sikrer oss framtidige grønne ressurser som kan erstatte dagens fossile produkter, samtidig som vi tar miljøhensyn og utnytter skogens evne til å binde og lagre CO2. Skogfrøverkets rolle i det hele blir å foredle et best mulig plantemateriale med tanke på framtidens behov.

‐ Synes du studietiden på NMBU har gjort deg godt rustet for den jobben du nå skal gjøre?

‐ Ja, jeg er veldig glad for at jeg valgte å studere ved NMBU. Her har hver enkelt student store muligheter til å velge fag og studieretninger på tvers av ulike fakulteter og studier. Det gir stor frihet til å skreddersy akkurat den utdanningen du selv ønsker.

Vi må ta vare på skogen som en naturlig ressurs, men samtidig bidra til en utvikling som gjør at den blir mer robust og kan tåle framtidens klima.

 

Jobben i Skogfrøverket gir Birgit fin faglig kombinasjon for fagene plantevitenskap og skogfag, som hun har studert ved NMBU. Her er hun ute med en god gammeldags klave for å måle treets volum.

I tillegg berømmer hun studiemiljøet på Ås.
‐ Studentmiljøet på NMBU er kjempebra! Skogfagsstudenten har et tett samhold og man har ofte et klassemiljø selv om man går på universitetet. Skogbrukerne er også over gjennomsnittet interessert i det de studerer og det skjer nesten årlig at studenter fra andre fagområder hopper over til skogfag, fordi entusiasmen fra studentene her rett og slett smitter over på de andre, ler Birgit.

‐ Og hvilke planer eller visjoner har du for framtiden når prosjektet ved Skogfrøverket er slutt om fire år?

‐ På den ene siden håper jeg å få jobbe videre med spennende problemstillinger her ved Skogfrøverket. De har jo har en nøkkelrolle i å utvikle skogen som en framtidsressurs til beste for alle, og jeg tror knapt jeg kan finne en mer passende arbeidsplass for meg, sier hun.

Samtidig har Birgit en dragning mot Vestlandet hvor både hun og samboeren Rasmus Stokkeland stammer fra.

‐ Rasmus, som for øvrig også har utdannelse innen skogfag fra Høgskolen i Hedmark og NMBU, jobber nå som frittstående konsulent, så kanskje kan vi kan jobbe sammen i eget firma en gang i framtida? Kanskje får vi også kjøpt oss en gård med skog, så vi kan flytte tilbake til Vestlandet, filosoferer hun.

‐ Nå har jeg fire år på å finne ut hva jeg vil videre. Det kan være greit å gjøre opp status og ha muligheten til å juster kursen etter noen år, hvis man har lyst til å prøve noe nytt. Det får tiden vise, sier hun ubekymret.