Løsning i sikte for Norske Skog? – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Løsning i sikte for Norske Skog?

Norske Skog ASA la mandag fram sitt forslag til en rekapitalisering av det gjeldstyngede selskapet. Løsningen innebærer bl.a. at gjelda i selskapet kuttes med seks milliarder kroner og at dagens aksjonærer langt på vei nulles ut. Det betyr i praksis at norske skogeiere står i fare for å tape mange millioner på sine aksjer. Blir løsningen ikke vedtatt, blir morselskapet trolig slått konkurs, og hele aksjekapitalen tapt.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Sammen med AT Skog er Allskog det skogeierlaget som i dag sitter med den største aksjeposten i Norske Skog, på 5,3 millioner aksjer. AT Skog har ca. 1,9 millioner aksjer i Norske Skog. Pengene som er plassert i disse aksjene, vil med andre ord uansett løsning for Norske Skog i framtida, være tapt eller tilnærmet verdiløse.

Eilif Due er styreleder i Allskog og styremedlem i Norske Skog ASA. Han er dessuten nestleder i styret i Norges Skogeierforbund. Magasinet Skog spurte derfor Due om hvordan han ser på forslaget fra styret i Norske Skog og hvordan han som styreleder i Allskog forklarer at skogeierlaget ikke har sikret seg tidligere mot aksjekursfall og en situasjon som nå tyder på at de kan komme til å tape flere millioner kroner på sine aksjer i Norske Skog.

‐ Som styremedlem i Norske Skog ASA mener jeg at vi har kommet fram til en løsning som vil kunne sikre selskapet en bærekraftig drift videre med et håndterbart gjeldsnivå. Løsningen er naturligvis ikke ideell verken for kreditorene eller aksjonærene som alle taper penger, men den vil altså sikre videre drift, noe vi mener er til beste for alle parter, sier han.

Når det gjelder det mulige tapet på aksjene i Allskog, sier Due følgende:

‐ Vi i styret i Allskog har innsett at vi trolig vil tape 10-14 millioner kroner på denne prosessen. Selv om det aldri er hyggelig å tape mye penger mener jeg det ville gitt et feil signal om vi hadde solgt oss ut av Norske Skog bare for å sikre noen millioner kroner. Etableringen av Norske Skog var først og fremst motivert av å gi en bedre pris på massevirke. Det var en suksesshistorie fram til slutten av 1990, da feil veivalg for selskapet etter hvert førte til store tap og fallende aksjekurser på 2000-tallet, sier han.

‐ Men har du forståelse for at skog­eiere og andre kan være kritiske til at skog­eierlagene ikke har solgt tidligere og forsøkt å begrense tapene?

‐ Jeg forstår at noen vil være kritiske til det vi har gjort, og alle som vil skrive historien om Norske Skog vil sikkert kunne peke på flere feilvur­deringer styret i selskapet har gjort underveis. Samtidig må vi ikke stirre oss blinde på bare den siste delen av historien, når ting har gått galt. Både vi i Allskog og andre som har hatt eierinteresser i Norske Skog hele tiden har i hovedsak hatt en betydelig avkastning på kapitalen, selv etter at de siste årenes tap er regnet inn.

‐ For oss i skogeiersamvirket har målet om å sikre videre drift av selskapet vært viktigere enn å begrense et tap i aksjekapitalen. I styret i Allskog har dette vært en omforent strategi, og det er faktisk ikke mange skogeiere som har ønsket at vi skulle selge oss ut tidligere heller, sier Due.

Også Olav A. Veum, som er styreleder både i AT Skog og i Norges Skogeierforbund er først og fremst positiv til at selskapet nå forhåpentlig får en gjeldsreduksjon som endelig kan gi dem mulighet for å fokusere på drift og videre utvikling.

‐ Det er naturligvis viktig å lære av historien hvordan vi i fremtiden kan bidra til en bedre utvikling av norsk skogindustri, men det blir fort litt ensidig å bare fokusere på aksjetapene uten å se hele det historiske bildet sier han.

‐ Om du tar de investeringene AT Skog har gjort i aksjer i Norske Skog på 2000 tallet, som jeg kjenner best, har vi totalt sett hatt en samlet nedskrivning på aksjene (tap) på ca. 260 millioner kroner, inklusiv det som nå ser ut til å bli utfallet. I 2006/2007 solgte vi drøye tre millioner aksjer på høy kurs og kjøpte oss opp igjen senere på lavere kurs. Denne transaksjonen alene sikret oss en gevinst på 213 millioner kroner. I tillegg har både AT Skog og alle andre skogeierlag med eierskap i Norske Skog høstet betydelig avkastning på kapitalen helt siden oppstarten på 1960-tallet og fram til 2007-2008, da det virkelig begynte å butte imot for selskapet, sier han. I perioden 2000-2007 fikk AT Skog alene til sammen 214 mill. i utbytte. I tillegg kommer effekten av høyere tømmerpris, understreker han.

‐ Det er ingen tvil om at at Norske Skog har vært lønnsom for oss, men vi burde gjort andre strategiske valg med tanke på eierskap og utvikling sett i ettertid. Det er lett å være etterpåklok, men det viktigste nå er hva vi gjør framover, sier han.

Veum understreker, som Due, at skogeierne først og fremst har en strategisk eierposisjon i Norske Skog for å sikre lokal og trygg avsetning av tømmer – og derigjennom den beste tømmerprisen for skogeierne.

‐ Det er vanskelig å regne på hva et eventuelt bortfall av Norske Skog vil representere i tapte tømmerverdier, men vi har beregninger som viser at når Södras fabrikk på Tofte la ned i 2013, fikk skognæringen en ekstraregning bare på transport av tømmer på rundt 200 millioner kroner i året. Sagbrukene og treindustrien i Norge anslår på samme måte at de taper rundt 200 millioner kroner årlig, fordi flis og andre restprodukter fra deres produksjon ikke finner lokale kjøpere.

‐ Vi ser også store potensialer for at Norske Skog også skal kunne utvikle seg videre og bli en del av det grønne skiftet gjennom å produsere andre produkter enn papir i framtida. Derfor mener jeg det har vært en riktig strategi å være inne på eiersiden i selskapet for å sikre en framtid for hele den skogbaserte næringskjeden. Vi vet at det er langt enklere å etablere ny industri og nye produkter basert på skogsråstoff så lenge vi har en levende og aktiv industri gående, enn å bygge opp noe helt nytt, understreker Veum.

Due er helt enig. ‐ Det var skogeierne i Norge som i sin tid reiste kapital og startet Norske Skog. Samlet sett står skogeierandelslagene tilsluttet Norges Skogeierforbund for rundt 80 prosent av tømmeromsetningen her til lands. Hvem skulle ta ansvaret for å utvikle norsk skogindustri om ikke vi gjør det? spør Due retorisk.

‐ Jeg mener det vil være en dårligere strategi å innta rollen som en passiv råvareleverandør og å basere seg i for stor grad på å eksportere tømmeret, framfor å utvikle norske industribedrifter. Derfor mener jeg, til tross for de finansielle tapene vi nå blir påført, at strategien med å bidra til en aktiv nasjonal industripolitikk som også baserer seg på skogens råstoffer både er og har vært viktig for norske skogeiere, sier han.

Due og Veum heller også en dose kaldt vann i årene på de som spekulerer mest høylytt i en forestående krise knyttet til konkurs og hva som da vil skje med driften av de to norske fabrikkene i Skogn og Halden.

‐ Om morselskapet skulle bli slått konkurs har de seks store pantsikrede kreditorene som har overtatt eierskapet i driftsselskapet Norske Skog AS sagt at de vil opprettholde driften på alle fabrikkene. Jeg tror derfor verken ansatte eller skogeiere i Norge skal være særlig bekymret for utviklingen eller driften på kort sikt. Både fabrikkene og driften kommer til å gå videre, fram til man får på plass en ny og mer permanent eierstruktur og den anstrengte gjeldssituasjonen er løst, sier Due.