Tørken har negativ effekt på skogen – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Tørken har negativ effekt på skogen

Tørke stresser artene som lever i skogen. I verste fall vil vedvarende tørke direkte eller indirekte drepe trær.
Av: John Olav Oldertrøen, NIBIO
access_time Publisert

Den varmeste sommeren på 47 år fører til at tilveksten i skogen blir langt mindre enn i et normalår. Det betyr at trærne vokser mindre og binder mindre karbon. I tillegg vil tørken gjøre trærne mindre motstandsdyktige mot angrep av sopp og skadeinsekter, og skogbrannfaren er kritisk høy.

‐ I skogene i Sørøst-Norge har vi flere ganger registrert skader på skog, særlig gran. De første symptomene var lite tilvekst i toppen, gule nåler på toppen, og til slutt topptørke, forteller seniorforsker Isabella Børja, i avdeling for skoghelse i NIBIO.

Om trærne blir skadet avhenger av hvor mye vann de mottar og hvor mye vann de fordamper over lengre tid.

‐ Hvis de fordamper mer enn de mottar i nedbør, kan de bli utsatt for tørkestress, noe som gir økonomiske konsekvenser, fortsetter hun.

Hun forklarer at tørkestress også henger sammen med hvor i terrenget trærne står, hvor mye vann hvert enkelt tre har tilgang til, og hvor gode trærne er til å utnytte vannet. Fra et tidligere prosjekt har forskeren gransket hvor mye tørkestress gran tåler.

‐ Da fant vi at individer av gran reagerer forskjellig på tørkestress. Gran som har løsere vev er mer utsatt for at det oppstår problemer med vannføring i stammen. Resultatet av dette ser vi med tørre topper og avdøing fra toppen, fortsetter Børja.

At en gran er tørkeskadet vil en først kunne se i kronetoppen ved at nålene gulner og faller av. Men da kan allerede røttene være skadet også.

‐ Hva skjer med røttene under tørke?

‐ Om røttene blir skadet blir trærne mindre motstandsdyktige mot angrep fra sopper, som for eksempel rotkjuke og honningsopp. Det er særlig granas finrøtter, røttene som sørger for vannopptak og som ligger i de 20 øverste centimeterne av jorden, som tar skade ved tørke. Hos gran skjer dette raskere enn hos andre trær, som for eksempel furu som har dypere røtter.

‐ Det er mye gul bjørk i skogen nå. Er disse trærne døde?

‐ Nei, beroliger Børja.

‐ De mister bare bladene alt for tidlig. Derfor får trærne mindre tilvekst. Dette kan riktignok skape stress og disponere trærne for skader senere: klimatiske skader eller angrep av parasitter.

‐ Påvirker tørken skogens evne til å binde karbon i jord og trær?

‐ Ja. Karbonbindingen skjer både over og under jorden. Over jorden er det i form av tilvekst. Hvis trærne vokser lite, blir det mindre karbon bundet i dem, sier Børja.

Hun forklarer at under jorden er det blant annet samspillet mellom sopper og plantenes finrøtter, såkalt mykorrhiza, som styrer lagringen av karbon.

‐ Under tørre forhold blir samspillet forringet, og lagringen av karbon blir nedsatt, avslutter Isabella Børja.

Granbarkbillen Ips typographus. Granbarkbillen, som også blir kalt stor granbarkbille eller typografen, er utvilsomt vår viktigste barkbille på gran. Under bestemte forhold kan den angripe og drepe helt friske grantrær. På grunn av sin aggressivitet, ble den det mest kjente skadeinsektet i Norge i 1970-årene. Den har et godt utviklet kjemisk signalsystem og et etablert samarbeid med blåvedsopper, og er derfor i stand til å drepe grantrærne relativt raskt og utnytte dem som ynglemateriale. Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum.

 

Varmt vær og tørke er ugunstig for trær og annen vegetasjon, men optimalt for mange insekter. Barkbillene har glade dager for tiden. Granbarkbillen (Ips typographus) er på vingene i mai, men gran som dør av angrep er ikke synlig før utpå høsten, avhengig av hvor vått det er.

‐ Det kan være dårlig nytt, men vi vil ikke kunne se resultater av billeangrep før utpå høsten, forteller seniorforsker Bjørn Økland ved NIBIO, og fortsetter: ‐ Først da er det mulig å se fargeendring og tørrgran.

For at barkbillene skal ha helt optimale forhold, må tre betingelser klaffe:

  1. Varme og tørke under fluktperioden gir en god flukt og formeringssesong.
  2. Om varmen vedvarer når larvene utvikler seg og klekkes i juli, og
  3. om barkbillepopulasjonene er store nok, vil det være en større sannsynlighet for at barkbillene vil kunne angripe og drepe tørkestressede grantrær.

‐ Om man ved starten av en sesong har mange overvintrende barkbiller, og hvis man i tillegg får kraftige stormfellinger med en påfølgende varm og tørr sommer, er alle de tre forutsetningene til stede for kraftig oppblomstring av barkbiller og angrep på skog, sier Økland.

Tørken må være virkelig vedvarende for at trærnes naturlige forsvarsmekanismer mot billene blir tilstrekkelig svekket.

‐ Det er viktig å huske på at det ofte tar tid før en barkbillepopulasjon bygger seg opp til å bli stor og truende. De store barkebilleutbruddene på 1970-tallet hadde trolig sammenheng med to til tre påfølgende tørre sesonger.

‐ Barkbilleovervåkingen viser for eksempel at vi på Østlandet ikke har hatt så store populasjoner av granbarkbiller de seneste årene, på grunn av fuktige og ugunstige sesonger. Så, i utgangspunktet er ikke populasjonene høye i denne landsdelen.

Etterslokking av skogbrann. Foto: Roar Ree Kirkevold.

Økt fare for skogbrann, er også en åpenbar konsekvens av langvarig tørke og høye temperaturer.

Seniorforsker Jørund Rolstad i NIBIO forteller at skogbranner i all hovedsak er menneskeskapte som følge av uforsiktighet, selv om det også forekommer antenning som følge av lynnedslag. Samtidig minner han om at skogbranner er en helt naturlig prosess, selv om de oppleves som massive og katastrofale, og fører til store økonomiske tap.

‐ Brann er naturens måte å forynge skogen på. I andre land gjennomføres det i større grad enn i Norge kontrollerte skogbranner, forteller Jørund Rolstad.

På lengre sikt klarer skogen seg bra etter en brann, siden alt tørt og dødt er borte, slik at næringen blir ført til nye generasjoner. Kullbiter endrer jordstrukturen, og brente trestammer blir hjem for mengder av økologisk viktige arter både over og under bakken.

Forskeren forklarer at moderne skoger er tette, og de gror igjen. Skogene vokser langt raskere enn hva vi henter ut av dem i form av tømmer. Når skogene eldes får vi mye tørr kvist som raskt tar fyr, og i tillegg blir vekstsesongene lengre.