‐ Det er gledelig at EU-parlamentet er tydelige på at de felles EU-reglene som utformes for å nå utslippsmålene i Paris-avtalen må legge til rette for å høste mer av skogens fornybare ressurser, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Erik Lahnstein.

I det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen har det vært foreslått at hogst utover historisk nivå skal regnes som utslipp i klimaregnskapet. Parlamentet anerkjenner nå at det er behov for å se på disse reglene på nytt.

‐ Det er avgjørende at vi kan utnytte denne fornybare ressursen til energi og til materialer som erstatter fossile kilder, sier Lahnstein.

‐ Vi er ikke i mål, men avstemningen er et skritt i riktig retning. Nå skal det forhandles mellom EU-parlamentet, ministerrådet og EU-kommisjonen. Det endelige vedtaket kan bli avgjørende for om vi kan få brukt mer av skogens ressurser i klimakampen og skapt ny grønn industri, understreker Lahnstein.

Bakgrunn for saken:
LULUCF står for Land Use, Land Use Change and Forestry. Det er et system for å regne ut utslipp og opptak av klimagasser i skog- og jordbruksarealer. Systemet er knyttet til FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. LULUCF dekker områder der det drives planting og hogst (påskoging og avskoging), dyrket mark, beite og våtmark.

I EUs oppfølging av Parisavtalen, er det besluttet at EU skal kutte utslippene av klimagasser med minst 40 prosent fram til 2030. Den 20 juli 2016 kom EU-kommisjonen med forslag til hvordan dette kan gjøres, blant annet når det gjelder LULUCF. Forslaget går på hvordan man skal bokføre opptak og utslipp i skogen. Forordningen er i utgangspunktet ikke EØS-relevant, men vil bli bindende for Norge, fordi regjeringen ønsker å oppfylle norske klimaforpliktelser i samarbeid med EU.

I EUs forslag ligger det blant annet at man skal beregne en referansebane for årlige utslipp og opptak av klimagasser i skogen. Referansebanen skal basere seg på perioden 1990-2009.

Det ligger i forslaget at det er de nasjonale myndighetene som skal utarbeide referansebanen, men EU-kommisjonen forbeholder seg retten til å endre/beregne referansebanen på nytt. Dette forslaget har skapt stor diskusjon, fordi EU ikke har kompetanse når det gjelder skog, i motsetning til på jordbruksområdet. Det finnes ikke noen felles skogpolitikk i EU, og det er medlemsstatene selv som har kompetansen til å utforme skogpolitikken. Det oppleves derfor som om EU tiltar seg myndighet den ikke har, når det foreslås at Kommisjonen skal kunne overprøve medlemsstatenes beregninger/referansebaner.

Forslaget innebærer at dersom man hogger mer enn referansebanen tilsier, skal dette bokføres som utslipp. Referansebanen er satt til et gitt tidsrom, fra 1990-2009. Skogen utvikler seg stadig, og flere medlemsland har laget nye, ambisiøse skog-strategier i løpet av årene etter 2009. FNs 5. klimapanel kom i 2013-2014, og rapporten sier at bruken av biomasse fra skogen må økes mange ganger, dersom vi skal nå 2-graders målet. En referansebane som slutter i 2009, vil ikke ta opp i seg disse forholdene. Forslaget kan derfor bidra til å motvirke den helt nødvendige utviklingen med mer bruk av råstoff fra skogen som vi trenger for å nå 2-gradersmålet.

Regjeringen sa i klimameldingen at Norge ikke støtter EU-kommisjonens forslag og at Norge vil samarbeide med andre europeiske skogland for å fremme en alternativ modell for EU.

Norges Skogeierforbund er medlem av det europeiske skogeierforbundet (CEPF).  Skogeierforbundet har vært aktivt med i utformingen av CEPFs posisjonspapir om dette forslaget.