Tog brukes til transport av virke fra Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. I dag (2016) går ca. 80 % av massevirket til Sverige, mens ca. 20 % går til Østfold.

En tommelfingerregel sier at jernbanen er konkurransedyktig med biltransport når transportavstanden er 130 kilometer eller mer. Likevel er det mange forhold som påvirker konkurranseforholdet mellom bil og tog, og det er også gode muligheter for å effektivisere transporten med tog, slik at jernbanen kan styrke sin konkurranseevne i Norge.

Forhold som påvirker hvor effektiv togtransporten kan bli, er:

• Lass-størrelse/ toglengde
• Framføringstid
• Elektrifisert banenett
• Terminaler (plassering og utforming)

Bruk av lengre tog fører til at nyttelasten blir større, og at kostnader til materiell og personell kan fordeles på et større volum. Det fører til at kostnadene per transportert enhet blir lavere.

Kortere framføringstid gir mulighet for flere omløp per døgn, eller per uke. Det bidrar også til at materiell- og personellkostnader kan fordeles på et større volum, og dermed gi lavere kostnader.

Et sammenhengende elektrifisert banenett gir operatørene muligheten til å basere hele driften på elektriske lokomotiver. Det gir lavere kapitalkostnader enn om togselskapene både må holde elektriske lokomotiver og diesellokomotiver. Videre har elektriske lokomotiver større trekkraft og lavere driftskostnader enn diesellokomotiver. Økt trekkraft gir i mange sammenhenger også muligheter for å kjøre lengre tog.

Riktig plassering av terminaler er avgjørende både for at biltransporten inn til terminalene skal begrenses, og for at terminalene skal bli så store at terminaldriften blir kostnadseffektiv. God utforming av terminaler åpner for å bruke lange tog, og gir effektiv omlasting og små vedlikeholdskostnader.

Det meste av tømmertransporten på jernbane foregår med såkalte systemtog. Dette innebærer at industrikunder leier inn et bemannet togmateriell for å dekke deler av sin virkesforsyning gjennom en gitt periode.