Det årlige opptaket av CO₂ (årlig endring av karbonlageret i skog) er for tiden svært høyt (25-30 millioner tonn CO₂). Dette er et resultat av målrettet arbeid for å bygge opp skogressursene i Norge, spesielt etter 2. verdenskrig. I perioden 1955-1990 ble det årlig i gjennomsnitt plantet mer enn 70 millioner planter. Til sammenlikning plantes det nå omtrent 40 millioner planter per år.

Den årlige tilveksten i norske skoger har som et resultat av disse investeringene økt fra 10 til 25 millioner m³ i løpet av de siste 80 årene. Hogsten har derimot vært relativt stabil da den «nye» skogen med høy tilvekst først nå begynner å bli hogstmoden. Dette har ført til en formidabel økning av kubikkmassen og karbonlagrene i norske skoger. Den årlige økningen av karbonlagrene (skogopptaket) vil imidlertid måtte bli mindre når resultatet av skogkulturinvesteringene nå bli høstet. Likevel viser framskrivninger et betydelig skogopptak i hele dette århundre, selv om det vil synke noe fra dagens nivå de kommende tiårene.

På samme måte som investeringene i skogkultur i forrige århundre har vært avgjørende for skogproduksjonen (tilveksten) og CO₂-opptaket i skog i dag, vil de investeringer som gjøres i skogkultur i årene framover være avgjørende for tilveksten og CO₂-opptaket i andre halvdel av dette århundre. Gjennom skogplanteforedling, planting, ungskogpleie og aktiv tynning vil en også kunne skape en skog med større gjennomsnittsdimensjoner og bedre virkeskvalitet. Dette vil både øke verdien av tømmeret og redusere driftskostnadene i skogbruket. Det blir også viktig å skjøtte skogen slik at den blir robust i møte med klimaendringene. Råtebekjempelse og ungskogpleie er viktige tiltak for å sikre en stabil og motstandsdyktig skog.

I Klimakur 2030 har man utredet tiltak for økt skogproduksjon fremover. Siden skogen vokser sakte, er det få av tiltakene som har særlig effekt på kort sikt. Klimakur peker imidlertid på viktigheten av å gjennomføre tiltakene raskt, slik at man utnytter skogens potensiale som karbonsluk og produsent av fornybar biomasse. Klimatiltakene i skog er også svært kostnadseffektive sammenlignet med andre utslippsreduserende tiltak. Følgene skogbrukstiltak er vurdert:

• Skogplanteforedling
• Riktig treslagsvalg
• Økt plantetetthet
• Markberedning
• Grøfterensk
• Planting av skog på nye arealer
• Ungskogpleie
• Tynning
• Nitrogengjødsling av skog
• Gjødsling med treaske på torvmark
• Optimalt hogsttidspunkt
• Råtebekjempelse
• Andre risikobegrensende tiltak
• Utnyttelse av hogstavfall

Mer om klimaeffektene tilknyttet skogbrukstiltakene, kan leses her.

Klimaplan 2021-2030

I januar 2021 la regjeringen frem sin klimaplan for den kommende tiårsperiode. Planen viser at økt skogkultur kan bidra til at den nedadgående trenden i opptaket i skogen kan snus raskere og gi et høyere opptak enn dagens nivå, dersom det satses på skogkulturtiltak i skogen nå.

Ved å videreføre eksisterende klimatiltak i skog (skogplanteforedling, tettere planting og nitrogengjødsling) samt oppskalere andre klimatiltak i skog, som bl.a. ungskogpleie og råtebekjempelse, kan vi øke opptaket i skogen med 6,5-8 mill. tonn CO₂ i 2100. I tillegg kan planting av skog på gjengroingsarealer gi et ekstra opptak.

Oversikt over effekten av klimatiltak i skog fra stortingsmeldingen «Klimaplan 2021-2030».

Vern eller bruk av skog

På kort sikt er det mulig å øke skogens karbonlagre kraftig dersom en lar skogen stå i stedet for å høste av den. Vern vil imidlertid innebære at skogen ikke vil kunne bidra med biomasse som kan erstatte bruk av fossile ressurser og dermed redusere klimagassutslippene. Det er tilførselen av fossilt CO₂ inn i det naturlige kretsløpet som må stoppes dersom den globale oppvarmingen skal kunne begrenses til 1,5 grader. En løser dermed ikke den grunnleggende klimautfordringen ved å la skogen stå.

Mens det karbonlageret som kan bygges opp gjennom et aktivt skogbruk vil kunne være relativt stabilt og robust mot klimaendringer, vil en vernestrategi innebære at det bygges opp et ustabilt lager. Vern vil kunne innebære en temporær omplassering av karbon innen det naturlige kretsløpet, men det vil være en stor risiko for at dette kan bli en utslippskilde for framtidas generasjoner.

I rapporten «Vern eller bruk av skog som klimatiltak» har Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og NIBIO konkludert med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak.

Dette betyr selvfølgelig ikke at all skog i Norge skal drives intensivt. Vern av skog, avsetting av nøkkelbiotoper og gjensetting av livsløpstrær og kantsoner, er alle viktige tiltak for å ta vare på naturmangfoldet i skogen. Mer om dette kan du lese her.