Klimautfordringen – hvorfor er klimaet i endring?

Klimaendringene skyldes først og fremst utslipp av klimagasser fra mennesker. Den viktigste årsaken er bruk av kull, olje og gass. Når fossile ressurser brennes, slippes karbon som har vært lagret i bakken i millioner av år ut i atmosfæren som CO₂. Dette forsterker drivhuseffekten og gjør at temperaturen på jorda øker.

FNs klimapanel er tydelige på at det viktigste klimatiltaket er raske og store kutt i utslippene av fossile klimagasser. Samtidig vil det også være nødvendig å øke opptaket og lagringen av karbon i naturen for å nå klimamålene.

Her spiller skogen en viktig rolle.

Skogen tar opp CO₂ fra lufta og lagrer karbon i trær, røtter og jord.

– Økt opptak i skog må komme i tillegg til utslippskutt, ikke i stedet for dem, sier Ida Aarø Vatne, rådgiver i Norges Skogeierforbund.

Overgangen til et mer fornybart samfunn vil kreve store mengder biomasse. Samtidig er biomasse en begrenset ressurs.

– Det er derfor viktig å bruke ressursene godt og bygge opp skogen videre, slik at også framtidige generasjoner kan høste av den, sier hun.

Karbonkretsløpet og skogens rolle

Fotosyntesen binder karbon

Gjennom fotosyntesen tar trær opp CO₂ fra atmosfæren. Ved hjelp av sollys, vann og næringsstoffer bygger treet opp stamme, greiner, røtter og bladverk.

– Når skogen vokser, fungerer den derfor som en naturlig «CO₂-støvsuger» som binder karbon og holder noe av det borte fra atmosfæren over tid, sier Aarø Vatne.

Grønt og svart karbon

Det er vanlig å skille mellom grønt og svart karbon. Selv om karbonet teknisk sett oppfører seg likt, handler det om hvor det kommer fra.

Grønt karbon inngår i det biologiske karbonkretsløpet. Det betyr at karbon hele tiden sirkulerer mellom lufta, plantene, jorda og havet. Når trær dør eller brytes ned, blir karbonet gradvis sluppet ut igjen til atmosfæren – før det tas opp igjen av ny vegetasjon.

Svart karbon er karbon fra fossile ressurser som kull, olje og gass. Dette karbonet har vært lagret i bakken i millioner av år. Når vi bruker fossile ressurser, slipper vi ut «nytt» karbon til atmosfæren som ikke inngår i det naturlige kretsløpet.

– Det er denne raske tilførselen av fossilt karbon som driver klimaendringene. Naturen binder noe av karbonet, men ikke raskt nok til å hindre at mengden CO₂ i atmosfæren øker, sier hun.

Forskjellen mellom grønt og svart karbon er derfor viktig. Mens fossile utslipp øker den totale mengden karbon i atmosfæren, kan bærekraftig bruk av skogen bidra til å bruke karbon som allerede er i omløp, og dermed holde klimaet stabilt.

Skogen kan erstatte fossile ressurser

Skogens klimaeffekt handler også om hva trevirket brukes til. Hvis tre brukes i produkter med lang levetid, forblir karbonet lagret helt til produktet brytes ned eller brennes opp.

Tre og biomasse kan også erstatte materialer og råstoff som gir høyere utslipp. Tre kan for eksempel brukes istedenfor stål, betong og plast i mange sammenhenger. Noe som gir lavere utslipp. Dette kalles for substitusjonseffekt, sier Aarø Vatne.

Andre måter skogen påvirker klimaet på

Skogen påvirker også hvor mye varme bakken tar opp, hvor mye vann som fordamper og hva som skjer i lufta over skogen. Dette kalles ofte biofysiske klimaeffekter.

Disse prosessene kan påvirke temperatur, luftfuktighet, skydannelse og hvor mye sollys som tas opp eller reflekteres fra bakken.

– Noen ganger kan disse effektene forsterke skogens klimabidrag. Andre ganger kan de trekke i motsatt retning. Derfor må skogens samlede klimaeffekt vurderes bredt.

Skogen påvirker hvor mye varme jorda tar opp

En viktig biofysisk klimaeffekt er albedo. Albedo handler om hvor mye sollys som reflekteres fra bakken.

Lyse overflater, som snø og åpne områder, reflekterer mye sollys og har høy albedo. Mørk skog, særlig tett barskog, tar opp mer varme og har derfor lavere albedo.

– I nordlige områder med mye snø kan dette ha betydning for klimaet. Når tett barskog dekker snødekt mark, reflekteres mindre sollys tilbake, og bakken tar opp mer varme. Dette kan gi en oppvarmende effekt lokalt og regionalt, sier Aarø Vatne.

Ulike typer skog og ulik skogskjøtsel kan derfor påvirke klimaet på ulike måter. Tette barskoger har generelt lavere albedo enn mer åpne skoger og lauvskog. Samtidig vil tett barskog ofte bidra til høyere karbonopptak og mer produksjon av trevirke. Det er derfor viktig å se på disse effektene i sammenheng når vi vurderer skogens samlede klimaeffekt.

Skogen påvirker vannkretsløp og temperatur

Skogen påvirker klimaet gjennom vannet som sirkulerer mellom bakken, trærne og lufta. Trær trekker vann opp fra bakken og slipper det ut igjen gjennom bladene og nålene. Det kalles transpirasjon og har betydning for luftfuktighet, temperatur og nedbør.

– Når vann fordamper, brukes energi. Derfor kan skogen virke avkjølende på omgivelsene, særlig i varme perioder, sier Aarø Vatne.

Skogen virker også inn på hvordan varme og fukt beveger seg mellom bakken og lufta. Skog har en mer ujevn overflate enn åpne arealer.

– Det påvirker luftstrømmer og energiflyt, og kan igjen få betydning for lokale vær- og klimaforhold, sier hun.

Disse effektene varierer mellom ulike typer skog, klima og landskap. Likevel viser de at skogen spiller en viktig rolle for lokalt og regionalt klima.

Skogen påvirker atmosfæren og skydannelse

Trær slipper også stoffer som kan danne aerosoler, altså små partikler som svever i lufta. Aerosolene kan påvirke hvordan skyer oppstår og hvor mye sollys som reflekteres tilbake fra atmosfæren.

– Mange aerosoler virker avkjølende fordi de reflekterer deler av sollyset. Samtidig er sammenhengene kompliserte, og effektene varierer mellom ulike typer partikler, klima og geografiske områder, sier hun.

Forskningen på aerosoler og klima er fortsatt usikker på flere områder. Likevel viser den at skogens klimaeffekt er mer sammensatt enn karbonopptak alene.