EU-kommisjonens forslag til felles gjennomføring av klimaforpliktelsene i Paris-avtalen innebærer en forpliktelse om nullutslipp fra skog og arealbruk (LULUCF-sektoren). Med et årlig nettoopptak i Norge på 25-30 mill. tonn CO² fra LULUCF, burde dette i utgangspunktet ikke være problematisk. De regne-regler som EU-kommisjonen har foreslått for opptak og utslipp i sektoren fører imidlertid til at dette nettoopptaket blir gjort om til et utslipp. For å oppfylle forpliktelsen må derfor Norge enten begrense hogsten, øke sine forpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor, eller kjøpe «skogkreditter» fra andre land.

Når Norge skal samarbeide med andre skogrike land om alternative regneregler er det derfor viktig å legge vekt på løsninger som stimulerer til at land med stort uutnyttet avvirkningspotensial kan utnytte dette. Dette er jo her mulighetene for å framskaffe den biomassen som verden trenger for å løse klimautfordringen er størst.

Regjeringen og Stortinget har tidligere vært tydelige på at de ønsker å legge forholdene til rette for å utnytte muligheten for økt avvirkning og økt bruk av trevirke. Det vil da vært selvmotsigende hvis Norge ikke nå tar klar avstand fra EU-kommisjonens forslag. Norge kan ikke støtte et regelverk som hindrer den mobilisering av biomasse som må til for å løse klimautfordringen. I det videre arbeidet med regneregler for LULUCF-sektoren må derfor Norge arbeide for et regelverk som legger forholdene til rette for økt uttak og bruk av biomasse fra skog innenfor bærekraftige rammer. Hvis en ikke lykkes med dette, bør Norge vurdere om en er tjent med en felles gjennomføring av klimaforpliktelsene med EU, skriver Verdikjeden Skog og Tre.

Du finner lenke til hele brevet øverst til høyre på denne siden. Der ligger det også lenker til et notat om EUs regneregler og Det europeiske skogeierforbundets (CEPF) posisjonspapir om LULUCF. Norges Skogeierforbund er medlem av CEPF.