Debatt om EUs skogstrategi - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Debatt om EUs skogstrategi

Det lekkede utkastet til ny skogstrategi i EU var tema på Dagsnytt 18 onsdag 7. juli. Strategien foreslår et generelt forbud mot flatehogst.

access_time Publisert

‐ Vi har en annen type skog i Norge, Sverige og Finland enn ellers i Europa. For å få opp nye trær trenger de lys, og derfor bruker vi flatehogst, sa fagdirektør i Norges Skogeierforbund, Nils Bøhn.

I debatten mot Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet argumenterte Skogeierforbundet for hvorfor det er helt uaktuelt å slutte med den hogstformen vi bruker mest av i Norge.

‐ Vi gikk fra plukkhogst til flatehogst fordi skogen ble glissen og uthogd da vi drev med plukkhogst. Det er veldig krevende å få til foryngelse ved plukkhogst, derfor kan vi ikke bruke det over alt.

‐ Variasjon i hogsten er et poeng. For noen arter er det bra med plukkhogst, og det tar vi hensyn til, understrekte Bøhn.

Du kan se hele debatten her. Innslaget begynner på tidskoden 28.50. Under bildet kan du lese mer om hvorfor plukkhogst verken er bedre for klima eller biologisk mangfold.

Etter en hogst plantes det nye trær på flata. Her ser du ungskog på vei opp. Foto: Tenk Tre

Økt risiko for vindfall

Etter krigen ble det satt i gang omfattende skogplanting i Norge, og man gikk over til å behandle skogområder som enheter, bestand, i stedet for å plukke ett og ett tre. Dette gjør at trærne vokser jevnt gjennom hele livsløpet og har cirka lik alder og størrelse. Dermed er det også rasjonelt å hogge mesteparten av trærne samtidig. Hvis man begynner å «plukke» i disse bestandene, er det stor risiko for at de trærne som står igjen blåser over ende eller blir angrepet av råtesopper.

Lavere CO2-binding og mindre tømmer

Flatehogst gir optimal vekst og produksjon. Da binder skogen mye CO2. Et generelt forbud mot denne måten å hogge på, ville ført til redusert vekst i den norske skogen, noe som både vil føre til lavere binding og redusere tilgangen på tømmer.

Lavere tilgang gir ofte høyere pris. Hogstene i seg selv er også dyrere å gjennomføre fordi skogsmaskinene må bruke lengere tid på å hogge og transportere tømmeret ut av skogen.

Konsekvenser for plante- og dyrelivet

Samtidig ville ikke et slikt forbud være til fordel for det biologiske mangfoldet. Det blir i utgangspunktet svært lite død ved, få gamle store trær og færre løvtrær i en skog der en bruker lukkete hogstformer som plukkhogst. 

Plukkhogst kan likevel egne seg noen steder, for eksempel for å legge til rette for friluftsliv og enkelte arter som er tilpasset slik skog. Det gjelder imidlertid kun i gran- og edellauvskog, fordi disse treslagene kan vokse opp i skyggefult miljø. Furu- og bjørkeskog, som vi har mye av i Norge, trenger mye lys for å etablere seg. Der egner det seg dårlig med plukkhogst.