Totalt 45 busser med sinte skogeiere, jegere, bønder og andre fra bygd og by i norske distrikter var kjørt inn til Oslo, fra Agder i sør til Trøndelag i nord for å protestere mot regjeringens helomvending i ulvesaken.

– Vi har hørt mye prat, men sett lite handling etter at klima- og miljøminister Vidar Helgesen før jul, ved hjelp av kontroversiell tolkning av jussen, valgte å overprøve Stortingets lovlig fattede vedtak. Nå er nok nok, og vi krever at regjeringen snur og at Stortingets vedtak blir iverksatt, sa Knut Arne Gjems i sin innledning fra talerstolen foran Stortinget. Gjems er leder i Hedmark NJFF, og en av initiativtakerne bak demonstrasjonene både 4. januar og i går – 30. januar.

– I over 40 år har vi vært uten lovlig lisensjakt på ulv. Nå var alt forberedt og klart for å jakte på de ulvene som en fornuftig forvaltning tillater, men så skyver Helgsen juristene foran seg for å få stoppet Stortingets vedtak. Flere av landets ledende jurister har uttalt at det er mulig å drive lovlig lisensjakt også innenfor dagens lovverk, og nå krever vi at jakta blir iverksatt, sa Gjems.

Han ble fult opp av en rekke appeller, hvor norske skogeiere var representert både av Olav A. Veum, som er styreleder i Norges Skogeierforbund og Gaute Nøkleholm, som er assisterende direktør i Norskog.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Olav Veum sa i sin appell fra Skogeierforbundet at det er Stortinget som har ansvaret for å sette bestandsmålet på ulv i Norge og at Stortinget selv har gitt rovviltnemndene ansvaret for å forvalte ulvebestanden innenfor de bestandsmål Stortinget har satt.

– Da skulle man tro at et slikt vedtak fra Stortinget ble lojalt fulgt opp av regjeringen, men i stedet ser vi en statsråd og et departement som ved alle korsveier velger ei så snever tolkning av internasjonalt og nasjonalt regelverk som mulig, og som opptrer på en måte som gjør at Stortingets vilje settes til side. Dette er uakseptabelt. Stortingets vedtak og vårt demokrati må respekteres. Vi håper derfor forlikspartene på Stortinget gir klare instruksjoner om dette til vår minister når saken skal behandles i morgen, sa Veum.

Veum poengterte videre at ulv bidrar til store skader, ikke bare for beitenæringa.

– Det gjør for eksempel stort inntrykk å høre at foreldre er redde for å la ungene sine gå ut, når gleden ved å bo på egen eiendom forsvinner eller når halve inntekta fra jakt er borte. Livet er ikke en Disney-film og ulv er ikke et kjæledyr. Vi krever derfor at de skadene ulven påfører lokalsamfunn og næringsvirksomhet blir anerkjent, slo Veum fast.

Gaute Nøkleholm fra Norskog fulgte opp og spurte om vi i Norge faktsik skulle ha demokrati eller om vi skulle la byråkratiet styre oss. – Vi aksepterer ikke et kuppforsøk fra departementets miljøbyråkrater, eller fra statsråd Helgesen, slo han fast.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Blant de Magasinet Skog møtte utenfor Stortinget var Stein Ola Undset, skogeier og bonde fra Rendalen, Anne Caroline Ilsaas, skogeier fra Rena og Tollef Lau, skogeier og bonde fra Rendalen.

– Fortsetter dagens politikk blir det snart ikke mulig å drive gården videre, slo Undset fast. Han kan fortelle at han hadde betydelige tap på beitedyrene sine i årets sesong, og at han ikke vil orke belastningen ved å drive videre om det ikke blir gjennomført lisensfelling på ulv i nær framtid.

– Dette er jo en dyrevelferd som er helt katastrofal. Dessuten påfører ulven oss som eier beitedyr, jord og skog både stress og bekymring. Uten en annen forvaltning av ulven vil det etter hvert ikke være økonomisk drivverdig å drive jord- og skogbruk, når man ikke tør å slippe dyrene på beite, og jaktinntekter og andre utmarksinntekter også forsvinner. Skal man kunne leve av gården i dag, er det helt sentralt å kunne utnytte beitegrunnlaget og utmarka, slo han fast.

Anne C. Ilsaas var enig og la til at for mye ulv i nærmiljøet i tillegg til å redusere næringsgrunnlaget også går ut over både trivselen og livskvaliteten for de som har ulven tett innpå seg. – Når folk er redd for å la ungene være ute eller å gå tur i skogen er på tide å si ifra at nok er nok og at også ulven må forvaltes på en ordentlig måte og i tråd med det forliket som ble inngått på Stortinget mente hun.

Tollef Lau, som også ble intervjuet av Magasinet Skog under demonstrasjonen 4. januar, mentr Helgesen umulig kan ha forstått hvordan ulven faktisk påvirker livet til de som bor innenfor ulvesonen.

– Dersom 560 tapte sauer ikke utgjør et skadepotensiale, og dersom tap av utmarksbeite og økonomiske tap på jaktutleie, samt den utryggheten folk opplever ikke er et skadepotensiale, da synes jeg statsråden har forstått veldig lite. Nå får vi feste vår lit til at flertallet i Stortinget som kom til enighet om ulveforvaltningen også kan presse regjeringen til å gjennomføre det vedtaket som Stortinget har fattet, sa han.

En rekke politikere fra de partiene som sikret flertall for Stortingets vedtak, og flere andre som er kritiske til regjeringens håndtering av ulvesaken, holdt også appell utenfor Stortinget, før de mange demonstrantene tente faklene og dannet et langt, langt fakkeltog mellom Stortinget og Grev Vedels plass, utenfor Statsministerens kontor. Her ble kravet om å respektere Stortingets vedtak om forvaltning av ulv overrakt til statssekretær Tom Erlend Skaug (H), som lovte å overbringe budskapet til statsminister Erna Solberg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Blant parolene som var å finne på plakatene i går, nevner vi noen (listen er ikke utfyllende):

• Nei til ulveresevat i Norge
• Gi oss bygda vår tilbake
• Ta ut ulvene nå
• Vedtaket ødelegger vår livskvalitet
• Vi har beiterett og jaktrett
• Regjeringen må snu i ulvesaken
• 560 døde sauer = stort skadepotensiale
• Beite: Norges største utmarksressurs
• Ja til ulv, men bare i byene

I tillegg lot demonstrantene seg tidvis rive med i følgende utrop: «Grensen er nådd!» og «Vidar må gå!»

Bildet: Mellom to og tre tusen hadde møtt opp utenfor Stortinget for å protestere mot regjeringens håndtering av Stortingets ulvevedtak.