Sundby oppsummerer i stor grad alle de intervjuene Skog.no gjorde med de skogeierne vi traff under gårsdagens fakkeltog som gikk fra Youngstorget til Eidsvolds plass, ved Stortinget, hvor det ble holdt taler og appeller i går kveld.

Stortingets bestandsmål er 4-6 ynglinger

Han viser til at Stortinget har satt et bestandsmål på 4-6 årlige ynglinger, men at ulveflokken her til lands har vokst voldsomt de siste årene. Den siste felles gjennomgangen av bestandssituasjonen for ulv i Skandinavia fra sommeren 2018 viser 8 helnorske familiegrupper og 5 grenserevier – altså 10,5 ynglinger når grenserevierene inkluderes.

Selv har Sundby hatt ulv i sitt nærområde siden 1996, og han mener det er mange argumenter som drukner i debatten om sau og beitedyr, men som må tas med i det store bildet, som for eksempel jakt og jaktutleie, utøvelse av friluftsliv og utmark, samt hvordan det er å leve med ulv og hvor rettferdig det er at en liten del av befolkningen i et begrenset geografisk område skal ta hele belastningen på vegne av storsamfunnet.

‐ Alt dette må vi ta i betraktning, og de mange ulempene med ulv må veie tyngre enn i dag. Det er i ferd med å spre seg en oppgitthet og håpløshet i grensetraktene i og rundt ulvesonen når regjeringen år etter år ignorerer stortingets vedtak. Vi føler oss rett og slett herset med av storsamfunnet, og jeg synes det er rart at Høyre og Erna Solberg sitter i førersetet for en politikk som i praksis går ut på å avskaffe både næringsliv, grunneierrettigheter og livskvalitet i en hel landsdel her på Østlandet, sier Sundby.

Han frykter manglende oppfølging av Stortingets vedtak vil undergrave borgernes rettsfølelse og at dette også skal slå ut i at «folk tar saken i egne hender» – som han diplomatisk uttrykker det.

Det aldri har vært så mye ulv i Norge som nå. Derfor må det også skytes mer ulv enn tidligere. Lars Henrik Sundby.

Bekymret for det biologiske mangfoldet

Sundby får bred støtte fra en stor delegasjon av skogeiere som har tatt turen inn til Oslo fra både Solør, Elverum, Trysil og Østerdalen for å vise sin misnøye med regjeringens rovdyrpolitikk, som de har fått føle på kroppen lenge.

‐ Jeg bor i Søre Osen i Trysil, som har vært midt i hjertet av Slettås-reviret, og vet godt hvordan det er å ha ulven luskende rundt på gårdsplassen forteller Kirsten Winge. Hun er utdannet biolog og kjent som viltkokk – blant annet med fast matspalte i Magasinet Skog. Winge synes det er trist å se hvordan livet i skogen nærmest dør ut både innenfor og i nærheten av ulvesonen.

‐ Tidligere var dette området et eldorado med elg og annet vilt, men i dag er det nesten ikke hjortevilt igjen i regionen. Beitedyrene er også for lengst borte, og skogene rundt oss gror rett og slett igjen. Ingen går på tur, ingen sanker bær eller sopp og gamle stier og veier som har vært der i generasjoner er i ferd med å forsvinne. Jeg ser at dyrevern- og naturvernorganisasjonene mener at ulven fremmer biologisk mangfold, men det er i beste fall en grov misforståelse. Der det tidligere var beite og fine blomsterenger, gror alt i dag igjen. Som biolog gjør det meg svært bekymret, understreker hun.

Ingen går på tur, ingen sanker bær eller sopp og gamle stier og veier som har vært der i generasjoner er i ferd med å forsvinne. Kirsten Winge.

Har opplevd skremmende episoder

Alle skogeierne vi snakker med understreker at de verken er ulvehatere, vil avskaffe all ulv eller at de er direkte redd for ulven. Flere av dem har likevel opplevd at ulveflokker har skremt barna, en hest som barna red på, eller gått til angrep på hundene deres, selv om disse sto i inngjerdet i en solid innhegning.

‐ Vi snakker ikke om direkte frykt, men når man opplever slike ting hjemme på gården eller i sitt eget nærområde, er det ikke lenger irrasjonelt å føle en viss angst for at en alvorlig ulykke en dag kan skje, sier de unisont.

Reduserer jaktgleden og jaktinntektene

Mange av dem er også jegere, og opplever at både egen jaktopplevelse er blitt sterkt redusert, samt at de som grunneiere har fått betydelig mindre utmarksinntekter fordi folk knapt jakter verken elg, rådyr eller hare i deres skoger lenger.

‐ Elgjakta er svært redusert fra tidligere, og gamle jakttradisjoner, som særlig harejakt med drivende hund er i ferd med å dø ut, forteller Halfdan Brevig fra Grundset i Elverum, som selv var ivrig harejeger i mange år. Nå jakter han – gjennom det kommunale jaktlaget – mer på ulv enn på hare og han ergrer seg over at jegerne må bruke mer og mer tid, for å få skutt de tillatte ulvene. – Det er svært vanskelig når vi i hovedsak må jakte enkeltindivider av skadeulv på barmark, framfor å regulere mengden av ulv med å jakte på dem på vinterstid, konstaterer han.

Elgjakta er svært redusert, og gamle jakttradisjoner, som særlig harejakt med drivende hund, er i ferd med å dø ut. Halfdan Brevig.

‐ Jeg kjøper heller ikke argumentet med at ulven har en så viktig miljømessig betydning med å holde viltstammene nede og å ta ut syke og skadde dyr, supplerer Torstein Opdahl fra Grue i Solør. Vi har da vært og er da fortsatt i stand til å forvalte både elg og annet vilt på andre måter. Jeg opplever at ulven har blitt opphøyet til et symboldyr for den urbane eliten, som verken regjeringen eller embetsverket nå tørr å gjøre noe med, supplerer han.

‐ Selv driver jeg litt i egen skog på kveldstid. Jeg lar traktoren stå igjen og rusler hjem og jeg må innrømme at jeg gjerne kikker meg litt ekstra over skuldra når jeg går hjem i mørket. Uten at vi er direkte redd for å bli angrepet er det klart dette påvirker livskvaliteten vår, og jeg er for å si det rett ut møkka lei av å bli overkjørt av det urbane storsamfunnet, supplerer han.

Jeg opplever at ulven har blitt opphøyet til et symboldyr for den urbane eliten. Torstein Opdahl.

Regjeringen må gjøre som Stortinget har bestemt

Alle skogeierne vi snakker med, sier at målet deres først og fremst er å få regjeringen til å oppfylle Stortingets mål for ulveforvaltningen, og de mener vedtaket fra ekspertene i rovviltnemdene om å skyte ut ulver både i reviret i Mangen og i Hobøl er et første skritt på veien. Dette både for å få ned antall ulv i Norge og for å gjeninnføre et viktig prinsipp om at det faktisk er Stortinget som har det avgjørende ordet i slike saker – som jo er et viktig demokratisk prinsipp. I tillegg ønsker også flere av dem at dagens sonepolitikk skal forkastes, selv om det ikke akkurat står på den politiske agendaen foreløpig.

Anders Nyhuus, som både er en stor skogeier og aktiv Høyre-politiker i Trysil og i Hedmark Høyre, sier det slik til Skog.no:

– Rovdyrforliket var et hardt tilkjempet forlik på Stortinget og må respekteres, ellers undergraves demokratiet, og det er i seg selv alvorlig. Når det gjelder sonepolitikken så bidrar den kun til å forsterke konflikten. Den gir en svært skjev fordeling av byrdene der en liten del av befolkningen bærer kostnadene ved storsamfunnets ønske om å ha rovdyr. Det store flertallet kan ønske seg mer ulv for det koster dem ingen ting. Kostnadene må tas av de som har ulven i nærmiljøet, og når du spør dem er det de færreste som ønsker å ha ulven tett innpå seg. Jeg bor litt avsides til, og vil ikke nødvendigvis si jeg er redd, men det er klart vi blir vaktsomme og passer på. Jeg forstår at dette er fryktskapende, særlig for de med små barn. De som ikke forstår dette har rett og slett ikke følt det på kroppen selv, sier han.

Rovdyrforliket var et hardt tilkjempet forlik på Stortinget og må respekteres, ellers undergraves demokratiet, og det er i seg selv alvorlig. Anders Nyhuus.

Fakkeltoget og demonstrasjonen ble arrangert av Naturbruksalliansen (se fakta oppe til høyre).