Regjeringen går for økt hogst – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Regjeringen går for økt hogst

Regjeringen har meldt inn til EU at vi kan øke hogsten her i landet og likevel holde oss innenfor regelverket for opptak og utslipp av klimagassutslipp fra skogsektoren. Norges Skogeierforbund er enig i den vurderingen.
access_time Publisert

‐ Med den referansebanen regjeringen når har lagt opp til, bør ikke EUs regelverk for opptak og utslipp av klimagassutslipp, LULUCF, begrense avvirkningsmulighetene i Norge, påpeker Nils Bøhn, direktør i Norges Skogeierforbund.

Bøhn legger til at forutsetningen er at Norge får den «kompensasjonen» som er forventet i forhandlingene med EU om felles gjennomføring av Parisavtalen.

Understreker skogens rolle i det grønne skiftet

På regjeringens hjemmeside gir både klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren uttrykk for at de er fornøyd med resultatet. Begge understreker at skogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet.

‐ Referansebanen vi melder inn gir gode muligheter for å øke hogsten i Norge samtidig som vi følger EUs regelverk.
Skogen er en viktig ressurs for å få til det grønne skiftet. Med dette legger vi til rette for skognæringen og bidrar til å redusere utslippene sammen med EU, sier klima- og miljøminister, Ola Elvestuen (V).

‐ Det har vært viktig for meg å få en referansebane for forvaltet skog som utnytter handlingsrommet i EU sitt regelverk. Skogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Referansebanen gir rom for å øke hogsten sammenlignet med dagens nivå, i tråd med skognæringens målsetning, sier landbruks- og matminister, Olaug Bollestad (Krf).

Vi må bruke skogen for å redusere klimagassutslippene

Norge er forpliktet til å forholde seg til EUs regelverk for opptak og utslipp av klimagasser fra skog og arealbruk (LULUCF). Dette regelverket innebærer blant annet at medlemslandene må ha et null-utslipp fra LULUCF-sektoren i avtaleperioden (2021-2030).

EU-kommisjonens opprinnelige forslag til bokføringsregler ville ført til at Norge kunne få bokført et betydelig utslipp i avtaleperioden til tross at Norge reelt sett ville ha et stort opptak.

‐ I utgangspunktet er dette et helt forkastelig system. Mens FNs klimapanel tydelig viser at det ikke er mulig å løse klimautfordringene uten økt avvirkning og økt bruk av biomasse fra skog, utarbeidet EU- kommisjonen et regelverk som skulle låse skogbehandlingen til en historisk praksis, understreker Bøhn.

Stor innsats ga resultater

Blant annet som følge av stor innsats fra de europeiske og nordiske skogeierorganisasjonene ble det endelige regelverket for LULUCF klart bedre enn EU-kommisjonenes opprinnelige forslag, selv om selve systemet ble beholdt. Dette skyldes at:

  • Landene fikk et større handlingsrom når de skulle utforme sin referansebane.
  • Det ble etablert en «kompensasjons»-ordning som innebærer at landene vil kunne ha en noe høyere hogst enn det som ligger i referansebanen uten å få bokført et utslipp.

Grunnlag for å øke avvirkningen

Norges Skogeierforbund har sammen med blant andre organisasjonene i «Verdikjeden Skog og Tre», NHO, LO og Bondelaget vært tydelige at dette handlingsrommet må utnyttes og at Norge må jobbe for en størst mulig «kompensasjon». Dette har også Stortinget og den norske regjeringen fulgt opp. Utgangspunktet har vært at EUs regelverk ikke bør være begrensende på avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.

Den utarbeidete referansebanen for skogopptaket i avtaleperioden, viser at LULUCF i praksis ikke bør virke begrensende. Referansebanen innebærer en avvirkning på 14-15 millioner m3 i perioden 2021-2030. Med den signaliserte kompensasjonen (minst 35 millioner tonn for hele avtaleperioden), bør dette gi grunnlag for å kunne øke avvirkningen fra dagens nivå på 13 millioner m3 til 16-17 millioner m3 per år, uten å få bokført et utslipp.