Målet er å bidra til best mulig vekst og god økonomi. Samtidig som man ivaretar hensyn til klima, miljø og friluftsliv.

Skogbehandling omfatter alle tiltakene som gjennomføres i løpet av et omløp, slik som foryngelse, ungskogpleie, tynning, gjødsling og slutthogst.  

I denne teksten skal det først og fremst handle om ungskogpleie og tynning. 

Ungskogpleie 

Etter hvert som de små trærne blir større, konkurrere de med hverandre, andre treslag og annen vegetasjon om ressurser som lys, vann og næring. Dette kan gi skader på de trærne man ønsker å satse på, og det kan hemme veksten. Dårligere vekst gjør at det tar lengre tid før trærne blir hogstmodne. Når omløpstiden øker, vil det igjen påvirke økonomien i skogen.  

Å stelle ungskogen er absolutt det aller viktigste man gjør for å sikre god produksjon og valgmuligheter i fremtiden.

Dette gjelder uavhengig om man har satset på naturlig foryngelse eller planting. Hvis man ønsker å tynne på et senere tidspunkt, er det en stor fordel å ha gjennomført ungskogpleie. Dersom man vurderer selektiv hogst, er det også ekstra viktig for å sikre trærnes stabilitet. Beregninger viser at skogen kan ha så mye som 30 prosent lavere verdi når den blir hogstmoden hvis det ikke er gjennomført ungskogpleie. I ny Norsk PEFC Skogstandard stilles det krav om at behovet for ungskogpleie skal vurderes for å sikre god vekst og rask etablering av ny skog med tilfredsstillende tetthet.  

Metode 

Ved ungskogpleie går man inn med ryddesag for å:  

• fjerne konkurrerende vegetasjon 
• regulere avstanden mellom de trærne man ønsker å satse på  
• fjerne trær med skader/feil 

Ved å gi fremtidstrærne plass til å utvikle krone og rotsystem på et tidlig tidspunkt, gir man grunnlaget for god stabilitet, samtidig som et riktig antall av de beste trærne fristilles jevnest mulig fordelt i bestandet. Det er særlig to målestokker som er relevante når man skal inn å avstandsregulere: 

• Det bør det være minimum 1,5 meter mellom trærne som står igjen. 
• Det ideelle antallet trær per dekar er mellom 150-250.  
• I områder med høy risiko for stormskader bør antallet trær imidlertid reduseres til 100-140 trær per dekar.

I tillegg til at man favoriserer de trærne man ønsker å satse på ved å regulere antallet trær, kan det også påvirke risikoen for snø- og vindskader, samt råteutvikling i bestandet. 

Det er altså i utgangspunktet ikke grunnlag for å anbefale en sterkere nedregulering enn til 150 trær per dekar. I et tynningsfritt skogbruk kan man følge samme mal som beskrevet overfor.

Når og hvor ofte? 

Ungskogpleie kan utføres i flere omganger, normalt når trærne er mellom én og fem meter høye.  

Skogbruksplanen er et godt verktøy når du skal identifisere arealer med behov for ungskogpleie. Bestand i hogstklasse to (klassifisering av ungskog) er mest aktuelle. Har man en eldre skogbruksplan, bør også arealer i hogstklasse én (skogsmark under forynging) vurderes. 

Kostnadene ved ungskogpleie bestemmes i stor grad av antallet trær og høyden på dem. Det kan derfor være rimeligere å gjøre to inngrep enn ett sent inngrep. 

På god mark vil det ofte være nødvendig å rydde lauvet flere ganger. Da kan det være fordelaktig å bare fristille grana nok til at høydeveksten ikke settes tilbake, men la det stå igjen så mye lauv at treet skyter færre nye stubbeskudd, og at etableringen av nye frøplanter hemmes på grunn av mangel på lys. Det vil redusere arbeidet ved påfølgende rydding.  

Noen tips til deg som vurderer ungskogpleie 

• Prioriter de gode bonitetene. Her er det årlige tapet ved forlenget omløp størst og risikoen for nedvoksing i lauvkratt stor.  
• Hvis det er et stormutsatt granbestand som man senere ønsker å tynne, bør man gå inn med ungskogpleie tidlig.  
• Hvis det er furu som er utsatt for elgbeiteskader, bør man vente til bestandet er over beitehøyde på vinteren. 
• Prioriter stormutsatt skog med tidlig ungskogpleie. Se forsikringsselskapet Skogbrand sin veileder her.
• Ikke bruk tid på å fjerne trær som ikke gir framtidsstammene målbar konkurranse eller som snart går ut på grunn av selvtynning. 
• Fordi ungskogpleie er en viktig, men langsiktig investering, er det mange kommuner som i dag gir tilskudd for å understøtte denne innsatsen som ettertida får nytten av. 
• Sørg for at ungskogpleien kan finansieres med skogfondsmidler.  
• Skogeiersamvirkene tilknyttet Norges skogeierforbund har profesjonelle medarbeidere som har bred erfaring med å planlegge ungskogpleie etter sertifiseringsstandarden. Oversikt over de ulike skogeiersamvirkene finner du her. 

Tynning 

Etter hvert som trærne vokser ut av ungskogfasen, vil de igjen konkurrere om ressurser som lys, vann og næring. Dette gjelder som regler uavhengig av om man har gjennomført ungskogpleie eller ikke. Da kan det være aktuelt å tynne, men tynning forutsetter at bestandet har vært ungskogpleiet. 

Ved tynning går man inn med hogstmaskin og tar ut trær med lavere kvalitet for å fristille et riktig antall av de beste trærne jevnest mulig fordelt i bestandet.

Det bør ikke tas ut mer enn halvparten av treantallet og ikke mer enn 30 prosent av volumet. I motsetning til ved ungskogpleie, nyttiggjør man seg de trærne man fjerner ved tynning. 

Tiltaket er hovedsakelig ment for å øke den samlede inntekten fra skogen, inkludert salg av tynningsvirke. Ved tynning blir selve totalproduksjonen noe lavere, men til gjengeld øker tilveksten på trærne med best kvalitet, og sagtømmerandelen blir høyere. Tynning vil også redusere driftskostnader ved slutthogst som en følge av større gjennomsnitts-diameter og mindre ryddetrær.  

Når og hvor ofte?  

Et bestand kan tynnes i flere omganger. Bestandet bør ikke tynnes hvis trærne er høyere enn 18 meter. Førstegangstynning anbefales ved 12-14 meter overhøyde, andregangstynning ved 16-18 meter. 

Skogbruksplanen er et godt verktøy når du skal identifisere hvilket bestand som er aktuelle å tynne. Bestand i hogstklasse tre (klassifisering av yngre produksjonskog) og bestand i hogstklasse fire (eldre produksjonskog) er mest aktuelle. I skogbruksplanen vil det ofte være informasjon om tettheten i bestandet, som kan brukes til å vurdere tynningsbehovet.  

Noen tips til deg som vurderer tynning 

Lokalklimatiske forhold er viktig når man vurderer å tynne. Om et bestand er utsatt for vind og mye snø, kan inngrepet på kort sikt øke risikoen for skader på de trærne som står igjen, som foreksempel vindfall og toppbrekk. Forsikringsselskapet Skogbrand har laget en veileder om skogbehandling i stormutsatt skog, og for tynning gjelder følgende råd: 

• Tidlig tynning øker stabiliteten på sikt. 
• De første tre-fem årene etter tynning er bestandet ustabilt. 
• Gjennomført ungskogpleie gir mer stabil skog ved tynning. 
• Skogen er ustabil ut hele omløpstiden ved sen og kraftig tynning. 
• I granbestand bør man unngå tynning ved temperaturer over fem grader på grunn av risiko for spredning av råtesopper. Alternativt bør stubber behandles med Rotstop eller urea. 
• For å hindre kjøreskader og skader på trærnes rotsystem må man vurdere markas bæreevne og eventuelt legge tynning til perioder med frost i bakken. 
• Skogeiersamvirkene tilknyttet Norges skogeierforbund har profesjonelle medarbeidere som har bred erfaring med å planlegge tynning. Oversikt over de ulike skogeiersamvirkene finner du her. 

Hensyn til miljø, friluftsliv og kulturminner ved skogbehandling

Hvordan man velger å stelle skogen sin, påvirker ikke bare hvert enkelt tre, men det får også konsekvenser for bruk av skogen i klimasammenheng, som livsmiljø for arter og friluftslivet. Det er derfor viktig å ta hensyn til flere bruksområder og formål. I den siste utgaven av Norsk PEFC Skogstandard, som nå ligger til internasjonal godkjenning, er dette omtalt nærmere.

Treslagsfordeling

For det biologiske mangfoldet i skog er det viktig med variasjon i treslag. Man skal derfor tilstrebe en lauvskogsandel på minimum 10 prosent ved foryngelse av barskog (fra «Forskrift om berekraftig skogbruk»). Innslag av spredte lauvtrær i barskogen kan imidlertid gi dårligere stabilitet ved at det dannes lommer som vinden kan ta tak i. Når barskogen blir eldre, kan lauvskogen også fort bli utkonkurrert. Av hensyn til stabilitet i bestandet og ulik vekstrytme mellom treslag, kan det derfor være hensiktsmessig å la lauvtrærne stå i grupper eller egne bestand. Det samme gjelder ved ungskogpleie og tynning. Da bør man også tilstrebe å sette igjen lauvtrær i holt.

Et av skogbrukets miljøhensyn er å sette igjen livsløpstrær på hogstflata. Dette er trær som skal få vokse helt til de dør naturlig. Det er viktig å identifisere framtidige livsløpstrær allerede i ungskogfasen. Ved å for eksempel ved stelle litt ekstra rundt et ospetre får det bedre vekstvilkår og et dypere rotnett. Noe som gjør at det tåler fristilling bedre i fremtiden.

Kantsoner

I etablerte kantsoner skal det normalt ikke skje inngrep, her skal kantsonen få utvikle seg mest mulig naturlig. I henhold til skogsertifiseringen skal man ved skogbehandlingen ta vare på og/eller utvikle en flersjiktet kantsone mot myrer, vann og vassdrag og kulturlandskap. Med flersjiktet kantsone menes trær og busker i forskjellige størrelser og høyder. For å utvikle en flersjiktet kantsone skal man for eksempel sette igjen lauvskog ved tiltak som ungskogpleie og tynning. Det vil også kunne være riktig å redusere bartreandelen i kantsonen for å gi lauvet bedre forhold til å etablere seg. Slik skapes en kantsone med god økologisk funksjon.  

Friluftsliv

I skogsertifiseringen stilles det krav om at det ved skogbrukstiltak skal legges vekt på ivareta opplevelseskvaliteten, særlig langs stier og skiløyper. Disse skal også være ryddet etter endt tiltak. Med stier menes de som er merket, fremgår av kartserien N50, har tilsvarende bruk eller fremstår tydelige i terrenget. Friluftslivsinteresser tillegges særlig vekt i viktige friluftsområder blant annet ved valg av hogstformer og flatestørrelse. Ungskogpleie, og eventuelt tynning, vil være et særs viktig tiltak for å kunne oppfylle denne intensjonen.

Kulturminner

Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jfr. kulturminneloven.

Det er skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med kulturminner på egen eiendom. Oversikt over registrerte kulturminner finnes på Riksantikvarens innsynsløsning «Kulturminnesøk».

Normalt kan det tas ut skog på eller ved kulturminner. Størst risiko for ødeleggelse av kulturminner er ved terrengkjøring med lastetraktor/stor skogstraktor ved tynning, slutthogst og markberedning. Slik kjøring skal ikke gjøres nærmere kulturminnet enn fem meter. Må dette fravikes, skal kulturminnemyndighet kontaktes god tid i forkant. Det vil som regel være hensiktsmessig å fristille selve kulturminnet. I sikringssonen til kulturminnet vil det være en fordel å utføre ungskogpleie.