Velstandsutviklingen i verden har i stor grad vært basert på økende bruk av kull, olje og gass. Hvis utslippene fortsetter som før, vil det få store konsekvenser for livet på jorda. FNs klimapanel viser at det må drastiske kutt til hvis vi skal klare å bremse klimaendringene. Samtidig som det haster med å kutte utslipp, øker verdens befolkning og levestandarden går opp.

En bærekraftig utvikling forutsetter at den framtidige velstanden baserer seg på ressurser og produkter som ikke belaster klimaet. Dette innebærer en total omlegging av økonomien der teknologiutvikling og økt bruk av fornybare råstoffer blir helt avgjørende. Verden må gjennom et skifte fra bruk av svarte ressurser til grønne.

For Norge som oljenasjon blir utfordringen spesiell stor. Olje- og gassproduksjonen har preget norsk økonomi gjennom sin verdiskaping og inntekter til den norske stat. Den har gitt mange arbeidsplasser og et høyt inntektsnivå. Dette har imidlertid også ført til et særnorsk høyt kostnadsnivå, noe som er en konkurranseulempe for resten av norsk næringsliv.

Skogen vil måtte spille en viktig rolle i det grønne skiftet – både globalt og nasjonalt. Alt som kan produseres av kull og olje kan i prinsippet også produseres av trevirke. Skal dette realiseres kreves det høy forskningsinnsats, innovativ evne og kapital. Samtidig er det avgjørende at det etableres rammebetingelser for lønnsom produksjon av de grønne produktene.

SKOG22-rapporten viser at skognæringen har mulighet for å firedoble den økonomiske omsetningen, fra omlag 43 milliarder kroner (2012) til minst 180 milliarder kroner. Det vil være et verdifullt bidrag til det grønne skiftet i Norge.

Grønt og svart karbon

Så lenge menneskenes forbruk var basert på fotosyntesen, var det balanse i naturens CO₂-kretsløp. Trevirke kan erstatte kull og olje som råstoff i alle typer produksjoner.

Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda. Gjennom fotosyntesen fanger de grønne plantene opp energi fra sollyset. Denne energien brukes sammen med CO₂ og vann for å bygge opp plantene (grønt karbon). Uten fotosyntesen hadde verken mennesker eller dyr hatt noe å spise. I tillegg til mat har fotosyntesen vært enerådende som kilde til å dekke menneskenes øvrige energibehov i mesteparten av menneskehetens historie. Så lenge menneskenes forbruk var basert på fotosyntesen, var det balanse i naturens CO₂-kretsløp. Du kan lese mer om karbonkretsløpet her.

Gjennom den industrielle revolusjonen skjedde det et skifte fra utelukkende bruk av grønt karbon til omfattende bruk av svart karbon (kull, olje og gass). Dette har ført til en enorm velstandsutvikling i den rike verden. Samtidig innebar dette at det naturlige karbonkretsløpet ble tilført karbon som hadde vært stabilt lagret i geologiske formasjoner i over hundre millioner år. Dette har økt drivhuseffekten og ført til global oppvarming. I løpet av dette århundret må bruken av fossile ressurser i all hovedsak måtte fases ut for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Trevirke har egenskaper som gjør at det kan erstatte kull og olje som råstoff i alle produksjoner. Trevirke kan dessuten brukes som byggematerialer som kan erstatte klimabelastende materialer som stål, aluminium og betong. FNs klimapanel peker på bruk av trevirke som erstatning for fossile ressurser som en viktig klimaløsning. Det betyr ikke at vi kan eller skal erstatte all olje med tre, det har vi ikke nok skog til. I Norge har vi imidlertid et potensiale til å øke hogst og bruk av biomasse innenfor bærekraftige rammer. Det grønne karbonet fra Norge har derfor et stort potensiale for å erstatte deler av det svarte karbonet. Du kan lese mer om dette her.

Mulige produkter av tre

Treets kjemiske og fysiske egenskaper gjør at det egner seg i en lang rekke produkter. Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre. Ved å erstatte energiintenisive og fossilbaserte produkter med tre, kan vi redusere klimagassutslippene. De mange bruksområdene åpner for store markedsmuligheter for norsk skog- og trenæring.

Tre i bygg

Økt bruk av tre i bygg vil være et viktig bidrag til det grønne skiftet. Bygg- og anleggssektoren står for 15 prosent av de norske klimagassutslippene (Asplan Viak, 2019) og en stor del av dette er knyttet til fremstilling og transport av byggevarer.

Ved å erstatte bruk av betong, stål, aluminium, gips og andre klimabelastende materialer med mest mulig tre, vil klimagassutslippene i byggsektoren kunne reduseres betraktelig. Tre i bygg utgjør også et betydelig karbonlager. Norge har lange tradisjoner for og solid kompetanse på å bygge i tre, også i større konstruksjoner som terminalbygg ved flyplasser, idrettshaller og bruer. Dette er et godt utgangspunkt for i større grad å bringe trebruk inn i urbane bygg.

Verdens høyeste trebygg, Mjøstårenet (85,4 m høyt) er bygget i Brumunddal, noe som viser mulighetene for å bygge store boligblokker og større næringsbygg i tre. Gjennom økt satsing på industrialisering f.eks. gjennom modulbygg, åpnes det store markedsmuligheter og store muligheter for økt verdiskaping.

Hvert år bruker nordmenn rundt 90 milliarder kroner på å pusse opp hus og hytter. Det er betydelige muligheter for tre og trefiberbaserte komponenter i dette markedet. I tillegg til trekonstruksjoner og kledning innvendig og utvendig, kan trevirke brukes for å produsere isolasjonsmaterialer, bygningsplater og en rekke andre byggprodukter.

Alt som kan lages av olje, kan lages av tre

Trefiber danner grunnlag for en rekke produkter gjennom kjemisk produksjon og bioraffinering. Siden tre inneholder de samme grunnstoffene som olje, kan i prinsippet alle produkter som vi i dag lager av olje, også lages av tre.

På kort sikt vil dagens industri/produkter være den viktigste grunnpilaren i treforedlings- og bioraffineringsindustrien. Det ligger imidlertid store muligheter for å utvikle nye grønne produkter på en rekke områder og til ulike markeder. De viktigste er:

• Bruk av tre/biokull som reduksjonsmiddel i metallindustrien
• Fiberbaserte byggeprodukter som isolasjon og fasadeplater
• Emballasje og hygieneprodukter
• Tekstilproduksjon
• Biokull som jordforbedrende tiltak
• Proteiner og fiber til fiskefôr, dyrefôr og menneskemat
• Mikrofibrillert cellulose/nanocellulose og nye produkter basert på disse komponentene
• Trefiberkompositter
• Bioolje og biodrivstoff
• Biobaserte kjemikalier
• Bioplast
• Aromater

Du kan lese mer om produktene som lages av tre her.Fra flis til is – smakstilsetningsstoffet vanilin kan lages av tre. Illustrasjon: Tenk Tre

Biodrivstoff til transportsektoren

Transportsektoren står for omtrent en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. Selv om elektrifisering er det viktigste tiltaket for å redusere utslipp i denne sektoren, vil produksjon og bruk av biodrivstoff være avgjørende for å gjøre transportsektoren utslippsfri. Spesielt i flytrafikken, langdistanse sjøfart og i anleggssektoren er det foreløpig få alternative muligheter.

Gjennom omsetningskrav og avgiftspolitikken er det etablert et innenlands marked for biodrivstoff. Lønnsom produksjon av biodrivstoff basert på norsk trevirke krever imidlertid også rammebetingelser som gjør det interessant å satse her i Norge.

Bioenergi til varme

Bruk og produksjon av biobrensler utgjør 9 prosent av det totale energiforbruket i Norge (NIBIO). Det er fortsatt et stort potensial for økt utnyttelse av restfraksjoner fra skogbruk og treindustri i varmemarkedet.

Råstofftilgang og muligheter

Norge er i dag nettoeksportør av litt over 3,6 millioner kubikkmeter tømmer. I tillegg er det mulig å øke den årlige hogsten med rundt 2 millioner kubikkmeter innenfor bærekraftige rammer. Med det ligger forholdene godt til rette for etablering av ny nasjonal skogindustri.

Et grønt skifte nasjonalt og globalt krever store mengder biomasse. Selv om det er mulig å øke hogsten i Norge fra dagens nivå på om lag 13 millioner m³ til 15 millioner m³ per år – og å snu nettoeksport av tømmer – vil det ikke være mulig å satse på alle mulige produkter og markeder i Norge. Det vil være mulighetene for lønnsom produksjon som vil være avgjørende for hvilke produkter det satses på. Det bør likevel være et mål å skape størst mulige verdier av tømmerstokken gjennom en høy foredlingsgrad og utnytting av godt betalte markedsnisjer. Det er gjennom dette norske trevirke kan bidra mest til en omstilling av norsk økonomi, gjennom å skape arbeidsplasser med høy verdiskaping.