Ved av signeringen Parisavtalen i 2015 ble verdens ledere enige om at den globale temperaturøkningen skal holdes godt under 2 grader og helst ikke overstige 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid.

FNs klimapanel er tydelige på at det er de akkumulerte klimagassutslippene (historiske og framtidige) som er avgjørende for å kunne stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som begrenser den globale oppvarmingen. For å klare dette må de akkumulerte utslippene holdes under et visst nivå, også kalt karbonbudsjettet. Om vi ikke reduserer utslippene drastisk, vil karbonbudsjettet om få år.

Slik utslipp defineres av FNs klimapanel, oppstår utslipp når CO₂ som tidligere har vært stabilt lagret, tilføres naturens eget CO₂-kretsløp. Dette skjer ved forbrenning av fossile ressurser som olje, kull og gass og ved avskoging. Midlertidig omplassering av karbonet i det naturlige CO₂-kretsløpet, noe som oppstår blant annet ved hogst, regnes ikke som utslipp i denne sammenheng og påvirker dermed ikke de kumulative utslippene.

For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, konkluderer klimapanelet at klimagassutslippene må ned med 40-50 % innen 2030, og at vi i 2050 må binde like mye CO₂ som vi slipper ut.

Utfordringen er formidabel. Nesten 80 % av den globale energibruken er basert på bruk av fossile energikilder. I framtida må energibehovet dekkes på en annen måte.

Alle de scenarier FNs klimapanel baserer seg på, forutsetter økt hogst og økt bruk av biomasse globalt. Avvirkningen er forutsatt å øke med 51-200 prosent.  Dette vil kreve økt skogareal, og scenariene som er i tråd med 1,5-gradersmålet forutsetter endringer i skogarealet på mellom -2 og 12 millioner km². Et landareal på 12 millioner km² er like stort som USA og Mexico til sammen. I tillegg til dette, forutsetter scenariene en bruk av areal på opptil 7 millioner km² til dyrking av bioenergivekster (litt under Australias areal). I dag dyrkes slike vekster på under 0,14 millioner km².

Selv om vi klarer å redusere klimagassutslippene, vil dette alene ikke være nok. For å greie 1,5-gradersmålet, viser FNs klimapanel at vi er nødt til å ta i bruk karbonnegative løsninger. Det er løsninger som fjerner CO₂ fra atmosfæren på lang sikt. De karbonnegative løsningene som FNs klimapanel trekker fram som aktuelle, er skogplanting, bio-CCS (fangst og lagring av CO₂ ved forbrenning av biomasse), og innblanding av biokull i jord. Skogen vil være viktig for å kunne realisere disse mulighetene.