Skogen deltar i en rekke biofysiske prosesser som har innvirkning på klimaet. Den utgjør en viktig del av karbonkretsløpet gjennom opptak og lagring av klimagassen CO₂. I tillegg påvirker skogen den globale oppvarmingen gjennom albedoeffekten, transpirasjon og aerosoler. FNs klimapanel viser at skogen vil spille en avgjørende rolle i å nå de globale klimamålene. De vektlegger følgende strategier:

• Redusere avskoging
• Øke opptaket av CO₂ i landbaserte karbonlagre
• Erstatte bruk av fossilbaserte produkter med biomassebaserte produkter
• Fjerne CO₂ fra atmosfæren gjennom karbonnegative tiltak

Avskoging er et stort problem på verdensbasis. Hvert år blir store områder omdisponert fra skog til andre formål som beite, bebyggelse og infrastruktur. I Norge er ikke dette et like stor problem som i andre deler av verden, men også her avskoges det områder på over 50 km² i året. Siden arealer som avskoges mister sin evne til å binde og lagre karbon på permanent basis, regnes avskoging som et utslipp. Å forhindre avskoging er derfor en viktig del av klimaløsningen.

Skog som vokser binder CO₂ fra lufta som sukker i biomassen (trevirket) gjennom fotosyntese. Ved å plante mer skog bidrar vi derfor til å øke naturens karbonlager. Biomassen kan brukes som materialer i bygg og anlegg, råstoff i fornybar energiproduksjon eller som erstatning for fossile produkter. På den måten flytter vi karbonlageret fra skogen og inn i produkter vi bruker til vanlig. Der den gamle skogen sto, vil vi plante ny, og denne kan igjen brukes på samme måte av neste generasjon. Så lenge skogen forvaltes bærekraftig er den dermed en evigvarende ressurs.

For å redusere de fossile klimagassutslippene trenger vi et fornybart alternativ til fossil energi og vareproduksjon. Skog er et av få fornybare råstoff som kan produseres i store kvanta. Alle scenariene FNs klimapanel baserer seg på forutsetter økt hogst og økt bruk av biomasse globalt. I scenariene er hogsten forutsatt å øke med 51–200 prosent.

Vi må også binde mer karbon enn vi slipper ut gjennom karbonnegative løsninger. Det er løsninger som fjerner CO₂ fra atmosfæren på lang sikt. De karbonnegative løsningene som FNs klimapanel trekker fram som aktuelle, er skogplanting, bio-CCS (fangst og lagring av CO₂ ved forbrenning av biomasse), og innblanding av biokull i jord.

Noen av scenariene som er i tråd med 1,5-gradersmålet forutsetter skogplanting på arealer opp mot 12 millioner km². Et landareal på 12 millioner km² er like stort som USA og Mexico til sammen. I en tid med befolkningsvekst og økende kamp om arealene, vil tilplanting i en slik størrelsesorden være krevende. Skogreisingsarealer konkurrerer gjerne med jordbruksland, og kan dermed ikke brukes som eneste karbonnegative løsning. Det er også nødvendig å øke produksjonen på eksisterende skogareal og vi må bygge anlegg for CO₂-fangst og lagring.