Landbruks- og matminister Jon Georg Dale takket for invitasjonen på en måte som virket som om han mente det. Hans viktigste budskap til skognæringen var krystallklart. Skogen i råvarelandet Norge blir en viktig del av å flytte industrikapitalen tilbake fra kysten (olje, gass og fisk) og inn i landet.

‐ Den skogen som ble plantet og reist rett etter krigen er hogstmoden nå, sa han. Det gjør at vi som den skognasjonen vi er, kan høste store ressurser. Samtidig vet vi at skogen er en av Norges aller viktigste, og helt avgjørende, mulighet til å nå klimamålene som vi har forpliktet oss til innen 2030.

‐ Hogger vi mer enn tilveksten, vil vi få uløselige utfordringer i forhold til CO2-regnskapet vårt. Derfor er ambisiøse og gjennomførbare planer for planting og ungskogpleie helt avgjørende. Dette er den aller viktigste oppgaven for å utvikle skognæringen videre. Det er ikke vanskelig, men det må gjøres, slo Dale fast.

En særdeles tydelig og konkret minister viste også frem riset bak speilet.

‐ Dere er faktisk pålagt å fornye skogen (oftest plante) slik at også våre neste generasjoner har mulighet til å ta ut nødvendige ressurser. Den tiden da det er akseptert å ikke fornye, er snart forbi. Det må dere være klar over. ‐ Det er skognæringen selv som må få til denne jobben. Det offentliges oppgave er å legge til rette, og det skal vi gjøre, sa han.

Selvsagt fortalte Dale også at Regjeringen har lagt til rette for infrastrukturen som er avgjørende for å få lønnsomhet i store skogarealer. Det gjelder midler til private skogsbilveier, broer, riksveiene og helt nødvendige kaier.

‐ Men, sa Dale, i mellom her er de kommunale veiene. Det hjelper ikke å bruke samfunnets midler i begge ender hvis det fortsatt mangler mulighet til å kjøre fulle tømmerlass i midten.

Også dette vil medføre nye retninger på offentlige midler fremover.

Hele 38 prosent av Norge er dekket av skog. ‐ Det gjør oss til en skogbruksnasjon, sa han. ‐ Men når vi ser den store og klassiske skognæringen i Sverige og Finland, så trodde han at vi her i Norge ville tjene på å tenke litt annerledes for å få den nødvendige lønnsomheten i fremtidens norske skognæring.

I dette bildet pekte han på avansert biodrivstoff som et eksempel på forskning og nye produkter som har et stort nok markedspotensial til at det kan tiltrekke seg nødvendig kapital.

– Utgangspunktet for skognæringen er svært bra. Faktisk er prisene så gode at jeg ikke har hørt en skogeier klage på dem på minst tre uker. Som sunnmøring, har jeg lært meg at det er et meget godt tegn, avsluttet en engasjert landbruks- og matminister.