Enige om å snakke mer sammen
Debatten mellom skognæringen og miljøorganisasjonene på Skog og Tre bare preg av at partene fortsatt er faglig og politisk uenige i mange spørsmål, men de ble likevel enige om at det er behov for at […]
Skognæringen og miljøsiden ble enige om å etterstrebe bedre dialog og et omforent faktagrunnlag rundt hva som faktisk er tilstanden og utfordringene i norske skoger i dag. Fra venstre på bildet: Trygve Enger i Det norske Skogselskap, Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund, statsråd Jon Georg Dale, Silje Ask Lundberg i Norges Naturvernforbund, Bård Vegard Solhjell i WWF og Olav A. Veum i Norges Skogeierforbund. Foto: Roar Ree Kirkevold.
De fire som var invitert til debatt før Skog og Tre 2018 ble rundet av i dag (1. juni), var landbruks- og matminister Jon Georg Dale, fagdirektør Nils Bøhn fra Norges Skogeierforbund, generalsekretær Bård Vegard Solhjell fra WWF og styreleder Silje Ask Lundberg fra Norges Naturvernforbund.
Tema for debatten var hvordan norsk skogbruk kan balansere hensynene med å på den ene siden drive en aktiv men bærekraftig næringsaktivitet og samtidig ivareta både klimahensyn og et biologisk mangfold i skogen i Norge.
Både Silje Ask Lundberg og Bård Vegard Solhjell pekte på at det i dag foregår en masseutryddelse av både dyr og plantearter internasjonalt, og at dette er en like stor global miljøutfordring som klimautfordringen. Solhjell viste blant annet til at flertallet av verdens arter lever i skog, og at også de fleste truede arter lever i skogsmiljø.
– Derfor ligger også mye av løsningen på disse utfordringene i at skogbruket må ta et større ansvar både for arter og artenes utvikling enn de gjør i dag, og jeg kunne ønske at næringsinteressene i større grad kunne være villige til å anerkjenne disse problemene og å debattere hva vi bør gjøre for å stoppe tapet av naturmangfold, sa han.
– Det står ikke bra til med den norske skogen og de økosystemene som lever der, heller. Vi har en rekke truede naturtyper og arter, og det må vi gjøre noe med, supplerte Silje Ask Ludberg.
Nils Bøhn mente derimot at den internasjonale utfordringen rundt tap av arter ikke gjenspeiles direkte i Norske skoger, og at tilstanden for mange av de truede artene som lever i skogen i Norge faktisk har blitt bedre de siste årene.
– Dette skjer fordi norsk skogbruk tar sitt ansvar og balanserer både næringsinteresser, klimainteresser og biologisk mangfold på en god måte i dag. Det vil vi også fortsette å gjøre, selv om vi har mål om å øke tømmerproduksjonen i årene som kommer, sa han.
Bøhn viste dessuten til at skogbruket, særlig gjennom sertifiseringsordningen Norske PEFC Skogstandard, har gode systemer og rutiner for å ivareta, overvåke og å sette inn tiltak om man ser at en art får problemer i norske skoger.
Når det gjaldt skogens rolle med å binde karbon og dermed å være en del av løsningen på klimaproblemet, dreide diskusjonen seg blant annet om hva som er riktig hogstnivå og forvaltning av skogen på kort og lang sikt – og hva som egentlig er kort og lang sikt i et slikt perspektiv.
Både Silje Ask Lundberg og Bård Vegard Solhjell var blant annet opptatt av at vi måtte bruke ressursene fra skogen riktig, når den først er hogd. På det punktet var det unison enighet i panelet om at å bruke mer tre i bygg vil være et av de beste klimatiltakene basert på skog. Derimot var den politiske strategien om å bruke skog til å produsere biodrivstoff eller energi, ikke blant miljøsidens favoritter.
– Jeg er skeptisk til at vi skal bruke skog til å lage biodrivstoff, sa Ask Lundberg, og la til at hun synes at skogbruket bruker klimaargumentet som en litt for lett argument for å oppnå egne ønsker.
– Det holder ikke å sette klima- foran navnet, slik som for eksempel med prosjektet ‘klimaskog’, og vipps så er tiltaket miljøvennlig, spissformulerte hun seg.
Solhjell fulgte opp og sa at det var enkelt å bli enige om at skog var godt anvendt når den erstattet sement eller andre sterkt forurensende produkter i bygg, men at det å hogge skog for å bruke veden til energi eller drivstoff, kunne han ikke gå god for som en god klimaløsning.
Nils Bøhn lovte at skogeierne vil gjøre sin del av jobben med å plante mer skog og å drive en aktiv skogskjøtsel, for å unngå at avskoging blir en utfordring i Norge, og for å sikre at vi i framtiden har en skog i Norge som både kan binde mye CO2 og være en ressurs for framtidig næringsvirksomhet.
Jon Georg Dale pekte på at det er viktig for det grønne skiftet, som skognæringen skal være en viktig del av, at man greier å ivareta både hensynene verdiskaping, klimamålet det å ta vare på naturmangfoldet på en god måte.
– Et av paradoksene i debatten er at klimamålet og målet om å ivareta eller styrke det biologiske mangfoldet ikke alltid er uten motstrid heller. Derfor handler denne debatten om mer enn bare hvorvidt skogen skal vernes eller brukes, slo han fast.
Statsråden forsøkte også å innta en forsonende rolle mellom miljøsiden og de næringspolitiske interessene.
– For oss i politikken ville det være et godt bidrag dersom naturorganisasjonene og næringsorganisasjonene ble enige om hva som faktisk er de virkelige utfordringene i skogen i Norge. Er vi først enige om fakta tror jeg vi kan få en mer edruelig debatt om hva som er de rette målene og hvilke virkemidler som må til for å nå disse målene, sa Dale.
– Da tåler vi å diskutere og da blir det også lettere å enes om hvor det riktige balansepunktet mellom de ulike hensynene bør ligge. Om alle parter ikke blir helt enige i alt, blir det til slutt opp til politikerne å avgjøre hvor vi skal legge målene og hvilke virkemidler som er de riktige, når vi har veid alle hensyn opp mot hverandre, sa han.
Ønsket om en mer åpen dialog, og det å kunne nærme seg et mer omforent faktagrunnlag, falt i god jord hos alle debattantene, og selv om de ikke der og da ble enige om så mye annet, gikk de fra debatten med et felles ønske om å forsøke å få til en mindre konfliktfylt dialog med hverandre framover.
Den enigheten ble på mange måter et siste og lett optimistisk punktum på hele den to-dager lange konferansen Skog og Tre 201i8.
